Endelig er den lange januarmåned overstått og brass band NM i Bergen står for tur. I år ble jeg nødt til å jobbe fredagen, men til gjengjeld arbeider jeg i Hordaland, så da er det ikke lange turen til Bergen. Jeg kom meg til Grieghallen til kl 18, da Sandefjord skulle spille. I år var det heldigvis mulighet for å kjøpe partitur og det liker jeg godt. Pliktnummeret i årets NM er Maurice Hammers: The power of the soul. Jeg har lest kritikken på stykket. Det sies å være et stykke som er lite nytenkende, og det vil jeg nok gi de rett i. Det er nok ikke et pliktnummer som jeg vil huske tilbake på. Det er litt kjedelig og lite utfordrende for publikum. Men som jeg alltid har sagt før, så skal det mye til før jeg direkte misliker et stykke. For det flotteste med NM er å høre samspill på høyt nivå, og den fantastiske brass band klangen. Og da kan korpset spille hva som helst, bare jeg får min dose av klang :) Jo, jeg medgir at jeg nok er litt hekta.
Sandefjord Brass Symposium
The power of the soul, som pliktnummeret heter, starter rolig med en solo i horn, og nydelig eb-kornett. Savner noe marcato i kornetter takt 36 og utover. Og noen steder spiller man litt usikkert. Jeg liker spesielt godt 2nd og 3rd kornetter når de kommer inn med melodien, først i piu forte og senere ff, dette låter flott. Savner generelt litt på balanse og musikalitet.
Eikanger-Bjørsvik Musikklag
Litt frynsete start i solohorn og flugelhorn. Elsker å høre Eikanger i ff, for en klang. Også her savner jeg at marcato i kornetter i takt 36 kommer tydligere fram. Jeg er litt opptatt av slike detaljer etter å ha hørt Cory spille Spiriti i EM 2010. Til forskjell fra de andre deltakerkorpsene spilte Cory marcato med tenuto på et parti i stykket. Det tok pusten av meg. Effekten det ga, var helt utrolig. En liten detalj, men for en enorm forskjell. Jeg håper dog at jeg hører denne effekten på Spiriti i morgen. Ellers spiller Eikanger med fin dynamikk og selvfølgelig en flott klang. Men litt småfeil her og der, gjør at jeg ikke er overbevist om at dette blir dagens beste prestasjon. Jeg tror nok dette kan spilles bedre.
Ila Brass Band
Ila spiller noen flotte soloer i solohorn og flugelhorn. Dynamikken er bra. Savner dog mer 2nd og 3rd kornett i fra takt 213, og jeg savner mer marcato i takt 36. Kjekt dog å høre en så god soloeuph som har spilt i korpset mitt før. Til gjengjeld har han kun euphonium som biinstrument på konservatoriet. Imponerende.
Stavanger Brass Band
Horn starter med en flott solo. Nydelig balanse i hele korpset. For første gang i kveld opplever jeg den åpne flotte brassklangen. Et stort pluss til eb-kornett som spiller særdeles godt. Det er verdt å nevne Loss. Her låter det knalltøft i horn som kommer inn i piu forte og spiller veldig klart og tydelig. Kjempetøffe 2nd og 3rd kornetter i takt 36. Dette var bra, kveldens beste musisering.
Manger Musikklag
Også her en flott åpning i solohorn. Flott balanse gjennom hele stykket. Nydelig basstrombone i ff. Og igjen godt gjennomført takt 36 og utover av 2nd og 3rd kornetter. Bra marcato her. Spesielt vil jeg nevne flugelhornet som har den flotteste klangen av alle. Nydelig. Dette er tett på Stavanger. Vanskelig å skille.
Molde Brass Band
Enda engang blir jeg bergtatt av flugelhornklangen. Tromboner spiller knallbra marcato. Notene blir markert så bestemt, at det gir en fin detalj i stykket. Veldig bra spilt i mallets i slagverk. Stresser noen ganger i euph. Minuset er svært hard klang i ff, og detaljer forsvinner ved økende styrkegrad.
Oslofjord
Jeg imponeres av en flott klang. Har aldri hørt Oslofjord med så bra klang. Duetten mellom 1 trombone og 1 baryton spilles veldig laid back i forhold til hva de andre korpsene har gjort. Nesten litt jazzaktig. I notene står det "mysteriously and unfolding". Jeg synes dette låter bra. En ny tolkning av denne delen. Jeg liker det jeg hører.
Tipp plikt:
1. Manger Musikklag
2. Stavanger Brass Band
3. Oslofjord Brass Band
4. Eikanger-Bjørsvik Musikklag
5. Ila brass band
6. Molde Brass
7. Sandefjord Brass Symposium
Resultat plikt:
1. Stavanger 97 p
2. Eikanger 95 p
3. Manger 94 p
4. Ila 92 p
5. Krohnengen 91 p
6. Sola 90 p
7. Sandefjord 89 p
8. Molde 88 p
9. Oslo 87 p
10. Oslofjord 84 p
Lørdag var det nye sjanser for å oppleve brass band på høyt nivå. I 1. divisjon fikk jeg med meg 3 korps. Musikkorpset Gjallarhorn spilte Sounds av John Golland, et stykke jeg stiftet bekjentskap med i fjor med Oslofjord brass band. Jeg likte umiddelbart stykke og synes derfor det var kjekt å få det med meg i år også. Musikkorpset Gjallarhorn spilte en veldig fin versjon av Sounds. Det var mykt i pianodeler og de spilte behersket i ff, med en fin klang. Dette er et korps som er kommet for å bli i 1. divisjon. Senere hørte jeg også Kleppe Brass Band spilte det samme stykket. Dog synes jeg Kleppe spilte med en for hard klang, og Gjallarhorns versjon behaget meg mest. Ørskog brass fikk jeg også med meg.
1 4 divisjon måtte jeg selvfølgelig få med meg Musikkorpset Heimdal som er mitt tidligere brass band. De spilte Kaleidoscope av Phillip Sparke. Det var en hyggelig konsert med mye bra brass band musikk. Veldig kjekt å høre på.
Kl 14.45 var det duket for selvvalgtdelen, selve høydepunktet av brass band konkurransen.
Ila Brass Band
Ila brass band fikk oppgaven med å starte selvvalgtdelen. De hadde valgt å spille Seid. Et velkjent stykke i NM-sammenheng. Dog er det et stykke jeg ikke har noe forhold til. Selv om jeg vil si at jeg er liberal og åpen for nytenkning så er dette stykket litt for sært for meg. Det er ingen melodi eller et mønster jeg klarer å henge meg fast i. Det er mye lyd, men lite musikk. Allikevel hører jeg at Ila spiller godt. Det er en av de bedre versjonene av Seid som jeg har hørt. De har en fin klang. Litt smårusk i rolige partier, dog flott euphsolo og flott bassolo.
Molde Brass Band
Molde spiller Cambridge Variations. Et stykke jeg flere ganger har hørt på cd på min Philip Sparke cd, men et stykke jeg aldri har hørt live. Jeg gledet meg veldig til å høre dette stykket, og har i den siste tid hørt stykket flere ganger i bilen på vei til jobb, for å gjøre meg kjent med stykket igjen. Molde spiller greit, men sliter med hard klang. Men spesielt liker jeg sluttpartiet. Det låter knalltøft i kornetter og tuba. Og ikke minst har Molde Brass en veldig bra flugelhornist. Meget bra spilt av han. Russel Gray har gjort en fin jobb musikalsk, men synd korpset mangler en del på klang.
Oslo Brass Band
Oslo Brass Band spiller From Ancient Times. Et stykke jeg er svært godt kjent med siden det var pliktnummer i EM 2009, og det ble spilt som selvvalgt i EM 2010 av Brass Band Oberösterreich. Det er et nydelig stykke og som Frank Renton sa i EM 2010: "A real treat". Slagverkgruppen i Oslo gir meg en ny detalj i stykket som jeg ikke har lagt merke til før. De spiller svært godt, men noen ganger blir det litt for sterkt i slagverk. Et pluss skal flugelhornsolisten ha. Som ved Molde Brass Band sliter også Oslo Brass med en for hard klang for mitt vedkommende. De sliter også litt i rolige partier. Andante con moto i 289 er ikke på plass, jeg savner mer presise kornetter her, det hele blir for diffust. Jeg bemerket meg i EM 2009 at disse taktene fra 289 skilte de beste korpsene fra resten av deltakerkorpsene. Cory og Eikanger var den gang de eneste som taklet å spille denne delen krystallklart. Resten av korpsene spilte denne delen veldig diffust, det var ikke lett å høre hva de spilte. Delen består av to åttendedels noter med bindebue opp til en oktav over. 1 solokornett starter, og 3 solokornett kommer med et ekko, og dette fortsetter i 9 takter. I slutten savner jeg mer euph, hvor euph spiller motmelodi til kornetter.
Krohnengen Brass Band
Krohnengen spiller et stykke komponert av korpsets dirigent, Gary Peterson. Stykket heter Vocalise, Fanfare and Rondo. Jeg liker stykket, det er spennende å høre på. Repiano kornett har off-stage solo. Krohnengen har generelt en bra klang. Et pluss til meget god eb-kornett. Bra spilt det her.
Sandefjord Brass Symposium
Sandefjord spiller en ny premiere i NM, nemlig On the Shoulders of Giant. Stykket er tidligere spilt av Cory Band, men det er første gang det blir spilt i NM. Det er et knalltøft stykke, jeg likte det umiddelbart når Cory spilte det i EM i 2009. Det åpner tøft i tromboner. Fin kornettsolo, hornsolo og flugelhornsolo. Jeg bemerker meg også en meget god slagverkgruppe. Minuset til Sandefjord Brass Symposium er en litt hard klang.
Stavanger Brass Band
Stavanger spiller i år The night to Sing. Et stykke som tidligere har blitt spilt av Oslo Brass i 2009. Dette er et stykke jeg ikke har et nevneverdig forhold til, det har ikke falt helt i smak hos meg enda. Stavanger åpner fantastisk. For en klang. Endelig skikkelig brassklang. Nydelig flugelhorn. En smule usikkert i rolig del. Bra intonasjon i euphsolo. Starter rett på en høy note. Dette er bra, et pluss for kjempegod klang.
Manger Musikklag
Manger Musikklag spiller et helt nytt stykke av Torstein Aagaard-Nilsen. For anledningen fikk jeg tak i et studentpartitur. Jeg liker stykket. Det har en fin miks av dissonans og harmoni. Min favorittkomponist er Schostakovich, og jeg elsker hans musikk med mange dissonanser. Likeledes Stravinskij. Både Stravinskij og Schostakovich forener dissonans med melodi i komposisjonene. Det er et tema som går igjen og som du husker. Jeg har ikke likt Seid fordi det kun er lyd, men ingen melodi. Old Licks Bluesed Up har mye lyd, men det kombineres med melodilinjer som går igjen. Spesielt vil jeg si at euphene spiller svært godt, og ikke minst en fantastisk basstrombone og bb-bass. Det går veldig dybt i bb-bass, men det låter veldig tøft. Et pluss også til solokornett og eb-kornett.
Eikanger-Bjørsvik Musikklag
Eikanger-Bjørsvik velger å spille Spiriti. Et genialt stykke musikk, og mitt absolutt favoritt komposisjon for brass band. Det er så velskrevet. Thomas Doss har fått en dyp respekt hos meg. Hans to brass band komposisjoner har virkelig åpnet en ny dør innen brass band musikk. Spiriti er nytenkende, samtidig som det har noen flotte melodilinjer gjennom stykket. En effekt som jeg liker svært godt er bruken av glissando i tromboner. Knalltøft. Eikanger spilte stykket før i EM 2010, og da kom korpset på 2 plass. I år spiller de det igjen, til min store glede. Åpningen er flott, tydelige 7-oler. Takt 69 er fantastisk godt spilt. Bra markato i kornetter, dessuten litt tenuto på notene, slik som Cory gjorde. Det låter fantastisk. Fantastisk klang i ff. Dette er så nærmt perfekt som man kan komme. Eb-kornetten (Frode) spiller fullkomment. Dette er søren meg så bra, fy søren for en fantastisk gjennomførelse. Alt det som ikke satt i EM, ble spilt til fullstendig fullkommenhet i dag. Dette er musikk på et ekstremt høyt nivå. Alt sitter. Eikanger kom på 2 plass i EM, og dette er enda bedre spilt enn i NM, tenke seg det. Takk for en flott konsert!
Sola Brass Band
Sola Brass Band spiller Montage. Et stykke jeg aldri går lei. Det er et fantastisk stykke musikk. Jeg synes Sola spiller fint. Veldig bra 2 sats. Nydelig solokornettspill. Generelt mangler korpset fylde i fff. Den flotteste versjonen av stykket hørte jeg i EM i 2004, da Willebroek spilte det. Det er et parti i 2 sats hvor korpset har crescendo opp til fff. Her skal hele salen fylles med lyd, men her mangler det litt i Sola. Men ellers synes jeg Sola gjør en god jobb, en veldig fin konsert.
Oslofjord Brass Band
Oslofjord spiller Titan's Progress. Det er et stykke jeg liker svært godt. Eikanger spilte det for eksempel i NM i fjor. Hva har Simon Dobson gjort med dette korpset ? Dette låter simpelthen så bra. Klangen til Oslofjord brass er nydelig, jeg har aldri hørt dem spille så godt før. Stykket er veldig bra spilt. Simon Dobson har full kontroll på hele korpset. Det er interessant å se når en dirigent har sånn stålkontroll som Dobson har. Jeg synes Oslofjord spiller stykket knallgodt og er imponert. Jeg er så imponert at jeg tror Oslofjord kan hevde seg i toppen. Kanskje de tar NM-gull ? Jeg er bergtatt. Oslofjord ga meg en flott musikalsk opplevelse av et veldig flott stykke musikk. Tusen takk :)
Tipp selvvalgt:
1. Eikanger-Bjørsvik Musikklag
2. Oslofjord Brass Band
3. Stavanger Brass Band
4. Manger Musikklag
5. Krohnengen Brass Band
6. Ila Brass Band
7. Sola Brass Band
8. Molde Brass Band
9. Oslo Brass Band
Resultat selvvalgt:
1. Eikanger 98 p
2. Manger 97 p
3. Krohnengen 95 p
4. Molde 94 p
5. Stavanger 93 p
6. Ila 92 p
7. Oslo 91 p
8. Oslofjord 90 p
9. Sola 89 p
10. Sandefjord 88 p
Tipp resultat sammenlagt:
1. Oslofjord
2. Manger
3. Stavanger
4. Eikanger
5. Krohnengen
6. Ila
7. Sola
8. Sandefjord
9. Molde
10. Oslo
RESULTAT:
1. Eikanger 96,5 p
2. Manger 95,5 p
3. Stavanger 95,0 p
4. Krohnengen 93,0 p
5. Ila 92,0 p
6. Molde 91,0 p
7. Sola 89,5 p
8. Oslo 89,0 p
9. Sandefjord 88,5 p
10. Oslofjord 87,0 p
Jeg ble meget overrasket over at Oslofjord kom på siste plass. Jeg synes ikke de hører hjemme i 1 divisjon, men jeg legger merke til at dommere dømmer etter andre kriterier enn meg. Jeg synes klang er svært viktig i brass band, men når både Molde og Oslo havner over Oslofjord forstår jeg at det ikke er det som teller mest hos dommerne. Uansett synes jeg Oslofjord spilte godt, og ga meg en god musikkopplevelse, og det er jo det som er det viktigste.
Festkonsert
Jeg er så heldig at min venninne har skaffet billett til festkonserten, og gjett om jeg er glad for det :) Det er tredje gang jeg overværer en konsert med Black Dyke. Første gang var i Nationals i Royal Albert Hall i 2009, og andre gang var i EM i Linz i 2010. Selv om mitt hjerte banker sterkest for Cory Band, er og blir Black Dyke noe spesielt. Det er selve symbolet på britisk brass band-tradisjon. Korpset er hele 156 år gammelt.
Black Dyke spiller en forrykende festkonsert. Mye Lovatt-Cooper, blant annet Immortal som jeg synes er en veldig flott musikalsk historie. En av mine favorittstykker som ikke er orginalskrevet for brass band, men for orgel er Widors orgeltoccata. Et flott stykke musikk. En annen spesiell musikkopplevelse var da Black Dyke spilte Deep Harmony. Dette er et stykke jeg selv har spilt utallige ganger, men faktisk har jeg aldri hørt det live før. Black Dyke spiller stykket kun ved spesielle anledninger, slik som denne gang, da Major Peter Park var gått bort. Det ble en veldig følelsesladet hymne, som gjorde musikkopplevelsen helt spesiell. Jeg tror det var mange blant publikum som fikk våte øyekroker.
Black Dyke konsert
Søndag var det konsert med Black Dyke i Korskirken. Jeg hadde egentlig ikke tenk å gå da jeg trodde de skulle spille mye marsjer og annen musikk arrangert for brass band. Men da herr Childs fortalte at de skulle spille Paganini Variation og Red Priest på festkonserten, hadde jeg ikke noe valg. Dette måtte jeg bare få med meg. Og for en fantastisk konsert. Jeg kunne lett ha betalt fire ganger mer for å høre den klangen. Jeg fikk nesten tårer i øynene da de spilte Paganini Variations, et velkjent brass band stykke. Oj, hvor det var flott. Et annet stykke musikk som falt meg godt inn var Andrea Price's selvskrevne stykke, Fling. Andrea Price spiller slagverk, og i Fling har hun xylofonsolo. Det låt fantastisk. Utrolig at Black Dyke har to dyktige komponister på slagverk. Paul Lovatt-Cooper hadde sin siste konsert med Black Dyke i dag, da han skulle satse fullt på sin spirende komponisttalent. I tillegg likte jeg også spesielt godt 3 movements fra The Armed Man av Karl Jenkins. Middelaldermusikk. Veldig bra. En fantastisk flott konsert som jeg aldri vil glemme. Som ekstranummer spilte de en hymne skrevet av faren til Nicholas Childs og som han tilegnet den nylig avdøde Major Peter Parks, som var gudfaren til Black Dyke, og den mestvinnende dirigent noensinne. Nicholas fortalte en gang hvordan Major Peter Parks kunne dirigere korpset gang på gang og vinne alle ganger. Hva tenkte han på, når han igjen satte i gang med å dirigere korpset for å vinne. Jo, svaret var enkelt, sa Major Parks. Man måtte bare spille raskere, sterkere, og svakere enn de andre korpsene.
