Så var NM over for denne gang. For en begivenhetsrik helg. Jeg har fått med meg så mange korps, i nesten alle divisjoner. Nivået i eliten i år har vært eksepsjonelt høyt. Det har nesten vært umulig å skilne korpsene. Forskjellen mellom topp og bunnkorps er nesten utvisket. Det må ha vært en svær oppgave for dommerne.
I tillegg til elitekorps har jeg som sagt også fått anledning til å høre korps i andre divisjoner. Blant annet startet jeg med å høre Musikkorpset Gjallarhorn fremførelse av Labour and Love. Jeg kan nesten ikke tenke meg et mer spilt stykke enn Labour and Love, det første originalskrevde brass band stykke skrevet allerede i 1913 som pliktnummer til Storbritannias nasjonale mesterskap . Når jeg hører stykke får jeg assosiasjoner med den urengelske brass band-tradisjonen. I tillegg fikk jeg med meg Haukås Musikklag som spilte Trittico, samt Ørskog Brass som spilte Essence of Time og vant divisjonen. Stangaland Brass spilte Quintessence, et av mine favorittstykker.
I 4. divisjon var jeg nødt til å få med meg mitt gamle brass band, Musikkorpset Heimdal. De spilte The Dark Side of the Moon i år, av Paul Lovatt-Cooper. PLC har blitt en av mine absolutte favorittkomponister i den senere tid, og stykket har hurtig blitt et av mine favorittstykker. Jeg synes også Heimdal spilte hamrende godt i år. Det var så kraftfullt og full av entusiasme at jeg syntes de kanskje hadde en sjanse å vinne, men dengang ei. Nå vel, de spilte i hvertfall godt, og publikum nøt å høre på, og det er faktisk det viktigste.
I 1 divisjon fikk jeg med meg Sørum Musikklag som spilte Harrisons Dream. Det jeg egentlig kom for å høre var blant annet Jaren Hornmusikkforening som spilte The Promised Land. Stykket ble jeg introdusert for i DM 2009 hvor Lyngby-Taarbæk spilte stykket, og det falt i smak med det samme. Jeg synes de spilte veldig bra. Like etterpå spilte Sandefjord Brass Symposium og da var det ikke noen tvil, de vinner 1 divisjon. De spilte en fantastisk versjon av Eden, også et av mine favorittstykker. Dette var elitedivisjonsnivå. Jeg ble også nødt til å få med meg Askøy Brass Band som spilte Blitz, som også er et stykke jeg har som favoritt. Kl 13 satt Kopervik på scenen. De spilte Journey into Freedom. Jeg synes de spilte bra, og det var veldig kjekt å høre på, og i tillegg er det et veldig publikumsvennlig stykke. Mye bra musikk her. Men når Alexander Brass Band spilte stykket etterpå, skjønte jeg at det var noen poeng mellom disse korpsene. Alexander spilte svært godt, og de hadde en fantastisk kornettrekke. Jeg har sjelden hørt en så imponerende kornettrekke, de spilte fletta av publikum, det var rått.
PLIKTNUMMER
I år var det Thomas Doss' sin komposisjon,Sketches from Nowhere, som er inspirert av verdens begynnelse og menneskehetens utvikling. Et stykke som også har vært brukt i Nederland og Sveits som pliktnummer. I EM har også Thomas Doss komponert pliktnummeret, men da med komposisjonen Spiriti. Thomas Doss er forøvrig fra Linz i Østerrike. Dessverre var det ikke mulig å kjøpe partitur til stykket, så jeg kjenner ikke stykkets deler så godt, men man kan ane et tema fra midtøsten. Jeg fikk assosiasjoner med Firestorm når jeg hørte det først. Ellers er det nok litt anderledes enn hva vi er vant med fra Sparke, Wilby og Graham. Det er hva jeg kaller samtidsmusikk. Hører man stykket kun en gang, kan det nok virke rotete for noen, også for meg, men hvis man blir ved med å bli kjent med stykket, finner man ut at stykket faktisk er veldig flott. Som jeg har sagt før, kan et brass band spille hva som helst, brass band klang er bare rått uansett.
Oslo Brass
Oslo Brass hadde gleden av å åpne elitedivisjonens første tolkning av Sketches from Nowhere. Små intonasjonsproblemer i starten. Jeg synes også det kunne vært litt mer guff i ff-partier. Ellers spiller de med god klang og god balanse. Veldig bra prestasjon.
Sola Brass
Flott og presis åpning. Litt hardere klang i forhold til Oslo Brass. Det er et parti ca 2/4 inn i stykket, hvor korpest spiller noen fantastiske harmonier. Disse harmoniene kom ikke like godt frem når Sola spilte dem. Det manglet litt på balansen.
Oslofjord Brass
Fin åpning. Veldig presist. Nydelig eb-kornett og solohorn. I tillegg har de noen veldig gode tromboner. Som ved Sola er harmonipartiet ubalansert. Slutten er kraftfull og flott.
Molde Brass
Små intonasjonsproblemer i starten. Upresist i baryton/euph. Veldig har klang generelt i korpset. Detaljer forsvinner. Men de har en veldig god eb-kornett og flugelhorn.
Stavanger Brass
Herliga London! Et helt nytt stykke åpenbarer seg for meg. Flott balanse, helt i verdensklasse. Her lages det musikk, de har fått fram noen flotte detaljer i stykket. 2nd og 3rd kornetter spiller for full hals i ff-partiet. Dette låter bra. Dessuten kommer trombonene mer fram. Trommene spiller også helt rått, mye rytme her. Detta va gildt. Klang: FANTASTICO. BRAVO!!!!!!!Det eneste som ødela litt for mitt favoritt band var min nye nabo som slapp en fis hver 2. minutt, som luktet noe så innmari. Men, men.
Krohnengen Brass Band
Intonasjonsproblemer i startpartiene. Flott flugelhornklang. Fin klang i korpset generelt, men mangler litt på detaljer eller mer musikk ut av stykket.
Ila brass band
Intonasjonsproblemer i starten. For hard klang gjennom hele stykket. Ingen detaljer kommer frem.
Tertnes Brass
Overraskende. Litt tam start, men tar seg opp igjen. Spiller med veldig forbedret klang, detaljert og balansert. En meget bra prestasjon, blant de tre beste til nå.
Eikanger Bjørsvik Musikklag
Flott start. Nydelig klang. De lager mye musikk ut av stykket. Flott i kornetter, de spiller for full hals, og det låter SÅÅÅÅ bra. En utrolig intensitet i slutten av stykket, for en energi. Hvor kommer den fra? Dette var en meget god prestasjon. Muligvis hakket foran Stavanger, men tett på. Jeg er spent på å høre hvordan denne låten høres ut med hjelp fra David King. Men når Nick Childs får det til å låte sååå bra, hva med Black Dyke ? De blir en stor utfordrer for Eikanger i EM.
Manger Musikklag
Nydelig start. Fra Manger vet man aldri helt hva man venter seg. Men dette er bra, her lager de mye musikk, og for en intensitet på slutten. Dette er som å se Bjørn Dæhli løpe stafett. Intensiteten holder helt til mål. Dette er bra! Tett på, jeg tipper rett under Stavanger.
TIPP:
1. Eikanger
2. Stavanger
3. Manger
4. Tertnes
5. Krohnengen
6. Oslo
7. Sola
8. Oslofjord
9. Ila
10. Molde
RESULTAT:
1. Eikanger 98 p
2. Manger 95 p
3. Ila 94 p
4. Krohnengen 93 p
5. Oslofjord 92 p
6. Molde 91 p
7. Stavanger 90 p
8. Sola 88 p
9. Tertnes 87 p
10. Oslo 86 p
SELVVALGT
Eikanger-Bjørsvik Musikklag
Eikanger spilte Titan's Progress i år. Et stykke jeg ikke har noe særlig forhold til, men Eikanger spilte stykket med stor musikalitet, det var flott å høre. Dessverre satt jeg ganske langt bak i salen når jeg hørte Eikanger fordi jeg hørte på Heimdal like før, og ikke rakk inn i salen i tide til å få en god plass. Salen er som regel alltid full når Eikanger spiller. På grunn av plassering i salen, kunne jeg ikke høre alle detaljer, men det var ingen tvil om at dette var en særdeles god fremførelse.
Ila Brass Band
Ila Brass spilte The Trumpet of Angels. Det er et stykke jeg husker Eikanger spilte for noen år tilbake. Ikke et stykke som har gitt meg et nevneverdig inntrykk. Men Ila-englene spiller godt. Virkelig flott trompetklang. Det er litt smårusk i de rolige partiene, men jeg synes det er en klar opptur fra gårsdagens pliktnummer. Trombonene spiller flott på slutten, det låter rått.
Sola Brass
Sola Brass spiller Music of the Spheres, et kanonstykke spør du meg. De starter en med en fantastisk åpning av solohorn, hun spiller i verdensklasse. Det er noen gode gruppeprestasjoner, som f.eks i tubagruppen og trombonegruppen. Horn spiller supergodt i ff. Selmer har fremhevet hornene i stykket, så de gir full gass i ff. Jeg synes det låter rått, men jeg kan nok tenke meg at det nok er «over the top» for noen, og at det nok ikke faller i god jord hos alle. Sola har også fått en flott klang, såkalt eliteklang vil jeg si. En bra gjennomføelse, med litt rusk i de rolige partier og i eb-kornett.
Tertnes Brass
Tertnes Brass spiller Prague. Veldig bra klang her, jeg synes klangen til Tertnes er adskillig bedre i år enn i fjor. Men også her litt smårusk i rolige partier. Trombonene spiller dog rått. Bra dette!
Manger Musikklag
Manger Musikklag har valgt Dove Descending, også et av mine absolutte favorittstykker. Nytt i år er at de har med seg et orgel på scenen, dette har jeg aldri vært med til før. Sist gang jeg hørte Dove Descending var i DM med Århus Brass mener jeg det var. Den gang manglet det litt på musikaliteten. Med Manger derimot, var det en annen sak, de spilte fantastisk. Nydelig start i kornetter. Flott klang. Veldig gode tromboner og eb-kornetten til Manger er helt rå, en av de beste i eliten. Litt småskødd i 2 sats, mens 3. sats er en fryd å høre på. Dette var bra, og dessuten var det flott med orgel.
Oslo Brass
Oslo Brass spilte i år en ny versjon av Seid, Seid versjon B. Jeg har stor respekt for Torstein Aagaard-Nielsen som komponist, han har laget noen av mine absolutte favorittkomposisjoner for brass band. Men jeg er fremdeles ikke bergtatt av Seid, selv om min mottakelighet for samtidsmusikk er sterkt videreutviklet de senere år. Jeg tror nok heller det må være flere som spiller Seid, for jeg tror det er et stykke som trenger noe tid å bli kjent med. Jeg husker selv jeg ikke kunne fordra Extreme Makeover første gang jeg hørte det, mens det nå er et av mine favorittstykker. En annen ting er at det er forskjell på hvordan korpsene tolker stykkene. Et stykke kan spiller helt forskjellig av to ulike korps. Men i Oslos tolkning av Seid synes jeg det generelt er litt for mange småfeil her og der, i tillegg til at de til tider har litt hard klang. Oslo spilte bedre i går.
Molde Brass
Molde Brass spiller igjen en av mine absolutte favorittkomposisjoner, Brass Blot. Jeg har jo allerede hørt fasiten med Cory Band, og de er det vanskelig å leve opp til. Molde mister fremgangen noen steder, og det er faktisk litt småsurt her og der. Solokornettsolo er dog fantastisk, virkelig flott. I delen hvor hornene kommer inn spiller hornene veldig rytmisk, men jeg må si at jazztolkningen er den flotteste (hør Cory), og jeg synes det passer seg best med jazzrytme her, så jeg ble litt skuffet når Molde tolket det anderledes. Ellers synes jeg de spiller bra, det er en god gjennomførelse.
Stavanger Brass Band
Stavanger Brass Band spiller Masquerade. Et stykke jeg ikke har noe stort forhold til. Men på en god dag, kan Stavanger spille hva som helst, og det vil låte bra. Klangen til Stavanger tar kaka. Klang er jo litt smak og behag, men min favoritt er absolutt Stavanger. Og det var så godt å høre at Stavanger er tilbake i form, de får hårene til å reise seg når de spiller. Det er dog litt småfeil her og der, og jeg er redd det ikke holder til en 1.plass på selvvalgt, men jeg har et lite håp.
Oslofjord Brass
Oslofjord Brass spiller Sounds. Et stykke jeg nok har hørt et par ganger før, men som jeg ikke har bitt meg merke i. Men egentlig er det et godt stykke, skrevet i 1973 av John Golland. Golland døde like før det ble fremført, så han har dessverre aldri hørt det selv. Jeg synes Oslofjord spiller godt, jeg er nok ikke like lydhør nå, jeg begynner å bli trøtt, men alt i alt en god fremførelse.
Etter Oslofjord Brass hadde spilt tok jeg benene fatt, det hadde vært en lang dag, så jeg skippet å høre Krohnengen. De skulle spille Montreux Wind Dances, et stykke jeg aldri helt har lært å like heller, så da gikk jeg heller på hotellet og tok noen øl sammen med venner.
TIPP:
1. Stavanger
2. Eikanger
3. Manger
4. Oslofjord
5. Tertnes
6. Sola
7. Ila
8. Oslo
9. Molde
RESULTAT:
1. Manger 95 p
2. Stavanger 94 p
3. Krohnengen 93 p
4. Ila 92,5 p
5. Oslofjord 92 p
6. Eikanger 91 p
7. Molde 90 p
8. Sola 89 p
9. Oslo 88 p
10. Tertnes 87 p
ENDELIG RESULTAT:
1. Manger
2. Eikanger
3. Ila
4. Krohnengen
5. Oslofjord
6. Stavanger
7. Molde
8. Sola
9. Tertnes
10. Oslo
Jeg må si at jeg er litt skuffet over Stavangers plassering, og synes ikke det er riktig utifra det jeg hørte at de skulle komme på en 6.plass. I fjor synes jeg ikke de spilte så godt som de pleier, spesielt på Revelations, men i år hadde virkelig Stavanger hevet seg på et høyere nivå. Og som sagt er Stavangerklangen helt unik, men faktisk er det viktigste at jeg fikk en flott musikkopplevelse, og det er jo det som gjør at jeg bare MÅ dra til NM hvert år.
