1. november var det klart for DM i Brass Band. Jeg har i lengre tid gledet meg til dette arrangementet. Herlig var det også at begivenheten fant sted i Herning, kun 4 mil fra meg. Til tross for en jobbaften med noe jobbing på natten, klarte jeg å sette meg på 8-toget til Herning. 1 div (øverste div) begynte å spille kl 9.45. DM blir arrangert både for brass band og janitsjar, eller harmoniorkester som de kaller det i Danmark. Flertallet av korpsene er dog brass band. I 1. div brass deltar 5 korps. Da jeg ankom konsertsalen, ble jeg fort skuffet over lokalet. Salen var en firkantet boks, som en diger gymnastikksal. Jeg hadde håpet på en flott musikalsk opplevelse, men salen ødela noe for den musikalske opplevelsen må jeg si, ettersom klangen og detaljene forsvant i grums. Det må også være kjedelig for korpsene som spiller, men ettersom arrangementet er så lite, og at de samtidig trenger et hus med mange lokaler (slik om Herning Kongressenter) blir lokalene deretter. Vi har vel kanskje noe av det samme problemet i Siddis. Clarion Hotel er vel heller ikke den beste salen å spille i.Men,men.
Første korps ut var Lyngby-Tårbæk. Jeg syntes det var litt synd at de startet, ettersom jeg tenkte at nivået ville synke dramatisk etter at de hadde spilt, men det var faktisk ikke tilfelle. Men Lyngby-Tårbæk ga en veldig fin fremførelse av Malcolm Arnold Variaions, og jeg synes det var den beste fremførelsen av pliktnummeret. Klang og balanse er det som skiller Lyngby-Tårbæk fra resten av korpsene. Deretter var Nordvestjysk brass klar. Jeg bemerket meg at jeg savnet dynamiske forskjeller her, det hele var litt flatt, og de spilte aldri helt ff. Århus brass ga en veldig fin presentasjon av Malcolm Arnold Variations, og spesielt må nevnes deres Flygelhornist. Jeg har sjelden hørt en flottere flygelhorn-klang enn hans, det var rett og slett fantastisk nydelig. Jeg hørte fra en medmusikant at han også spilte eb-kornett med et annet korps, og kanskje det er årsaken til at han har opparbeidet seg en så flott klang. Concord var manges favoritt i dag, og de spilte også bra. Mange berømmet de for den flotte klangen, men jeg synes kornettene ble for sterke i ff-partiene, i forhold til Lyngby-Tårbæk, men ellers spilte Concord behersket, og med god balanse og vant med 2 poeng over Lyngby-Tårbæk på pliktnummeret. Peder Most Garden var en overraskelse, jeg må si at jeg aldri har hørt om de før, men de hang godt med i 1 divisjon tross hard klang, spilte de en grei versjon av Malcom Arnold Variations.
Selvvalgt gledet jeg meg helt vilt til. Jeg måtte vente helt til 16.45 før korpsene startet. Første korps ut var Concord. De hadde valgt å spille Contest Music. Contest Music er en gjenganger i de fleste brass band konkurranser, og det er en sang jeg aldri blir lei av. Concord spilte en veldig bra versjon av stykket, og spesielt 2 sats og kornettsoloen var flott. Jeg fikk et veldig bra inntrykk av Concord, og det er et korps som absolutt kan hevde seg med Lyngby Tårbæk, så jeg er ikke forundret om vi ser dem i EM neste år eller senere. Lyngby Tårbæk hadde valgt å spille Music for Battle Creek. Music for Battle Creek er faktisk en sang jeg i starten hadde svært å svelge. Etter at jeg har hørt den en del ganger, har jeg allikevel begynt å like den ganske godt. Lyngby-Tårbæk spilte en veldig flott versjon. De har en flott klang, som utkonkurrerer de andre korpsene, i tillegg har de en god balanse, bra intonasjon og musikalitet i fremførelsen. På selvvalgt vant Lyngby-Tårbæk med 5,7 poeng foran korps nr 2(aner ikke hvordan poengene regnes ut). Nordvestjysk brass spilte St.Magnus. Dette er en av mine favorittstykker, og en fremførelse jeg gledet meg til. De spilte en veldig fin presentasjon, noe intonasjonsproblemer her og der, men en betraktelig bedre fremførelse enn pliktnummeret, og jeg nøt den rolige delen. Århus brass band spilte Journey into the centre of the earth. Det var en noe skuffende fremførelse, og etter min smak, den svakeste presentasjonen i selvvalgtdelen. Kornettene hadde en litt for hard klang, bassene slet i den rolige delen, det var faktisk surt, og urent skal det ikke lyde i 1 div, dessuten var det en del intonasjonsproblemer. Peder Most Garden var den store overraskelsen i selvvalgt. De spilte rett etter Århus Brass, og de spilte Journey into the centre of the earth, samme stykket som Århus. Å høre Peder Most Garden spille samme stykket rett etter Århus Brass, var som å høre et helt nytt stykke, og det var kjempegøy. Jeg storkoste meg. De hadde virkelig øvd.... Dirigenten hadde fått fram detaljer som forsvant i Århus, og som gjorde stykket levende. De spilte rett og slett et helt nytt stykke, som var utrolig kjekt å høre på, de spilte stykket med STOR musikalitet. Jeg bet meg merke i at de hadde leid inn norske Stian Svendsen som dirigent for anledningen.
Min bedømmelse av pliktnummer:
1. Lyngby-Tårbæk
2. Concord
3. Århus Brass
4. Peder Most Garden
5. Nordvestjysk Brass
Selvvalgt:
1. Lyngby-Tårbæk
2. Concord
3. Peder Most Garden
4. Nordvestjysk Brass
5. Århus Brass
Det endelige resultat:
1. Lyngby-Tårbæk (94p & 95p)
2. Concord Brass Band (96p & 89,3p)
3. Århus Brass Band (92p & 85,7p)
4. Peder Most Garden (85,7p & 87,7p)
5. Nordvestjysk Brass (88,7p & 83,7p)
mandag 10. november 2008
lørdag 12. juli 2008
NZ brassband-mesterskap 2005
NEW ZEALAND BRASS BAND CHAMPIONSHIP
ONSDAG 23. MARS
Nå er mesterskapet allerede godt i gang. Jeg har vært til stede både onsdag, torsdag og fredag. Lørdag den 26. mars begynner selve brassband-konkurransen med marsjering og deretter pliktnummer
Det har vært noen begivenhetsrike dager så langt. Onsdag den 23. mars startet det hele med ensemble og solospill. Jeg fikk med meg åpen duett, og ensemble nivå A.
TORSDAG 24. MARS
Torsdag valgte jeg å få med meg Åpen Solo Euphonium og Åpen Solo Flugelhorn. Begge gruppene hadde pliktnummer. For euphene var det Euphony av Robert Redhead, for flugelhorn var det Anna Karenina. Begge stykkene var melodiøse og svært behagelige å høre på, men også meget krevende.
Nivået var svært høyt på begge instrumenter. Jeg fikk vel med meg 11 euph. Tom Brevik var dommer her, og jeg prøvde å gjette hvem som vant, og ja jeg fikk rett det samme med flugelhorn :). Her var Alan Morrison dommer. Denne gruppen besto av 7 flugelhorn (mange som trakk seg). Alan mente det var en svært vanskelig sang for flugelhorn. Spesielt fordi den gikk så høyt. Jeg tror sangen er skrevet generelt for B-instrumenter og ikke spesielt for flugel horn.
På kvelden var det duket for Champions of Champions, hvor vinnerne av alle instrumentgruppene skulle spille sammen. Jeg fikk ikke deltatt på denne konserten, men leste på 4barsrest, at Mason Elliott på flugelhorn vant den konkurransen.
Begynner å bli litt flink til å lytte etter så mange mesterskap :) Trives svært godt med å lytte, det gir nesten en rus å høre så gode korps. Gleder meg altså til pliktnummeret i morgen som er St. Magnus. Dette var også pliktnummeret under EM i Glasgow, så jeg er godt kjent med stykket og liker det svært godt. Noe av det beste og mest krevende som er skrevet for brassband.
FREDAG 25. MARS
Fredag den 25. mars var det 125-års jubileumskonsert. Ja, brassband-mesterskapet her nede er faktisk 125 år. Norge feiret vel 26 år i år om jeg ikke tar helt feil. Litt forskjell ja. Det var 5 korps som holdt konsert for å feire jubileet, blant annet Gøteborg Brass og ellers 4 NZ korps. I et av korpsene spilte Trevor Bremner prinicipal (New Plymoth Brass, B-grade band). Kanskje du Elisabeth kjenner han, bor visstnok i Australia nå. Han spilte Share my Joke, og det var en utrolig flott framføring. Han er herved min nye favoritt på kornett. Han hadde en slik myk og behagelig klang i instrumentet, NYDELIG! Han vant forresten Slow Melody konkurransen på onsdag, hvor han spilte Soliloqily eller noe sånt, av Phillip Sparke. Når det kommer til beste soloprestasjoner jeg har hørt i mitt korte liv, deler Trevor Bremner første plassen sammen med Peter Roberts Flowerdale (EM 2004).
LØRDAG 26. MARS
Da var pliknumrene unnagjort. Har hatt en helt fantastisk flott dag. I dag skinte sola og for første gang på noen dager. Jeg fikk med meg et par korps på marsjeringen i dag, men det holdt for meg, synes absolutt ikke noe om marsjering. Det hele var veldig militært. En tamburmajor som gikk foran å skreik, og når korpset sto i ro var det om å gjøre å heve beinet høyest (og trampe hardest). Men slik jeg forsto det, var dette en egen konkurranse i seg selv, og poengene ble ikke med videre i spillekonkurransen.
Kl. 12 lørdag 26. mars begynte B-grade pliktnummer. Det er litt merkelig for her i New Zealand bruker de kun en dommer. Tom Brevik alene med C og D grade bands, og Alan Morrison alene med B -og A grade bands.
Korpsene starter først med en selvvalgt hymne, det må alle spille før pliktnummeret. Pliktnummeret i 1. divisjon eller B-grade var The King of Elfland's Daughter av Rodney Newton. Ikke helt det store stykket etter min smak, mangler høydepunkter, men absolutt ikke dårlig heller. Jeg var ganske imponert over nivået, det kan vel sammenlignes med toppen av norsk 2. divisjon.
A-grade var jo det store jeg hadde ventet på. Det satte i gang kl. 16.30 og har vart helt til nå, ca kl. 23. 11 korps uten pause. Puhhh... Neida, det var kjempekjekt. St. Magnus er jeg enda ikke lei, det er et vanvittig bra stykke. Nivået i A-grade var også overraskende bra. De øverste korpsene kan fint sammenlignes med norsk elite. Det var allikevel en viss forskjell på de som virkelig var bra og de som ikke var det. Jeg hadde hørt fire middelmådige korps før Gøteborg Brass satte i gang med sin framførelse. Min nabo fikk tårer i øynene av hymnen, og bedre skulle det bli. Gøteborg spilte flettene av de første korpsene. Var virkelig flott. "Magic" var uttrykket jeg hørte flere Kiwier si etter at Gøteborg hadde spilt. Og de syntes at Gøteborg spilte så klart, man kunne høre alle detaljene, og det var sant, og også den store forskjellen fra de første korpsene vi hadde hørt. Brassbandklangen var også vesentlig forskjellig fra de første korpsene! Det var dessuten en fryd å se dirigenten til Gøteborg i aksjon, Bengt Eklund. For en glede han utstråler når han dirigerer, man kan tydelig se hvor stolt og glad han er i sitt brassband. Denne utstrålingen smitter over på publikum, han trekker musikken til et høyere nivå. Han ser virkelig elegant ut i sin pingvindress. Han er en opplevelse!
Etterpå kom Dalewool Auckland Brass og New Zealand Community Trust Woolston Brass som begge var hakk i hel med Gøteborg. Mulig de kan slå Gøteborg, men jeg holder en knapp på Gøteborg. Det blir spennende å få resultatene i morgen, søndag den 27. etter selvvalgt programmet. Det engelske korpset Co-op Yorkshire brass spilte også bra, mulig de klarer en 4.plass.
SØNDAG 27. MARS
And the winner is: Ja, seieren gikk ut av landet denne gangen, for det var nemlig Gøteborg Brass som gikk av med seieren i årets konkurranse. De fikk best poeng på hymne og pliktnummer, de ble nr. 3 på selvvalgt. Til sammen en solid førsteplass.
Nivået i dag var ikke like bra som i går. Det kan nok skyldes at korpsene har konsentrert seg om St.Magnus og neglisjert selvvalgtnummeret. Men allikevel, jeg hørte noen veldig bra fremførelser, og ikke minst noen kjempebra stykker musikk. Et av stykkene som jeg ikke har hørt på lenge var Paganini Variations som hele to korps spilte. "An all time favourite" for meg. Andre stykker var Blitz som også to korps spilte, et fyrverkeri av musikk spør du meg. Tøff låt! Jeg fikk også
høre en ny sang i dag, nemlig Les Preludes. Likte den med en gang jeg hørte den. Er utrolig gjennomsiktig da, så det skal være et godt korps som spiller den, om det skal låte bra. Gøteborg spilte bare til 3. plass med denne sangen, sannsynligvis fordi svakhetene skinner så godt igjennom i denne sangen. Men absolutt en god fremførelse.
Det var Dalewool Auckland Brass som tok seieren i selvvalgtdelen. De spilte en kjempebra fremførelse av Music of the Spheres. Liker spesielt godt denne sangen, har jo hørt den bedre med YBS, men Dalewool Auckland gjorde en kjempebra innsats.
Rekkefølgen ble til slutt (for de det interesserer :) ):
1. Gøteborg Brass, Sverige (Les Preludes) 435 p
2. New Zealand Community Trust Woolston Brass(Paganini Variations)430 p
3. Dalewool Auckland Brass (Music of the Spheres) 428 p
4. Brisbane Brass, Australia (The year of the Dragon) 426 p
5. United Co-op Yorkshire Brass, England(Harmony Music)425 p
6. St. Kilda Sentinel Brass (Tallis Variations) 423 p
7. Ascot Park Hotel Brass of Invercargil(Contest Music)421 p
8. The "Trusts" Waitakere Brass (Blitz) 420 p
9. Marlborough District Brass (Blitz) 412 p
10. South Brisbane Federal, Australia (Les Preludes) 411 p
11. Canterbury Foundation Brass (Paganini Variations) 408 p
Jeg vil gjerne ta med naboen min sitt utsagn under arrangementet, etter at jeg fortalte hvorfor jeg var her og ikke i Australia på mesterskapet der (ettersom min gode venninne som har studert og spilt i Waratah Brass i Australia anbefalte meg NZ-mesterskapet fremfor Australiamesterskapet i brassband). " Any good brass band has a Kiwi in it".
MANDAG 28. MARS
Siste dag av arrangementet. The Entertainment band of the Year. Her var det 4 band som var plukket ut. Co-op Yorkshire Brass og 3 NZ-korps. Dalewool Auckland gikk av med seieren, og det er fullt fortjent. De hadde en veldig underholdende konsert. Eb-bass-solisten tok helt av. Holdt på å le meg ihjel :) Ellers spilte Alexandra Kerwin (Waitakare Brass) B-kornett solo som Simon spesielt hadde skrevet for henne. Det var skikkelig bra! Alt i alt en kjempefin konsert og et kjempefint arrangement. Kiwiene fikser det de :)
ONSDAG 23. MARS
Nå er mesterskapet allerede godt i gang. Jeg har vært til stede både onsdag, torsdag og fredag. Lørdag den 26. mars begynner selve brassband-konkurransen med marsjering og deretter pliktnummer
Det har vært noen begivenhetsrike dager så langt. Onsdag den 23. mars startet det hele med ensemble og solospill. Jeg fikk med meg åpen duett, og ensemble nivå A.
TORSDAG 24. MARS
Torsdag valgte jeg å få med meg Åpen Solo Euphonium og Åpen Solo Flugelhorn. Begge gruppene hadde pliktnummer. For euphene var det Euphony av Robert Redhead, for flugelhorn var det Anna Karenina. Begge stykkene var melodiøse og svært behagelige å høre på, men også meget krevende.
Nivået var svært høyt på begge instrumenter. Jeg fikk vel med meg 11 euph. Tom Brevik var dommer her, og jeg prøvde å gjette hvem som vant, og ja jeg fikk rett det samme med flugelhorn :). Her var Alan Morrison dommer. Denne gruppen besto av 7 flugelhorn (mange som trakk seg). Alan mente det var en svært vanskelig sang for flugelhorn. Spesielt fordi den gikk så høyt. Jeg tror sangen er skrevet generelt for B-instrumenter og ikke spesielt for flugel horn.
På kvelden var det duket for Champions of Champions, hvor vinnerne av alle instrumentgruppene skulle spille sammen. Jeg fikk ikke deltatt på denne konserten, men leste på 4barsrest, at Mason Elliott på flugelhorn vant den konkurransen.
Begynner å bli litt flink til å lytte etter så mange mesterskap :) Trives svært godt med å lytte, det gir nesten en rus å høre så gode korps. Gleder meg altså til pliktnummeret i morgen som er St. Magnus. Dette var også pliktnummeret under EM i Glasgow, så jeg er godt kjent med stykket og liker det svært godt. Noe av det beste og mest krevende som er skrevet for brassband.
FREDAG 25. MARS
Fredag den 25. mars var det 125-års jubileumskonsert. Ja, brassband-mesterskapet her nede er faktisk 125 år. Norge feiret vel 26 år i år om jeg ikke tar helt feil. Litt forskjell ja. Det var 5 korps som holdt konsert for å feire jubileet, blant annet Gøteborg Brass og ellers 4 NZ korps. I et av korpsene spilte Trevor Bremner prinicipal (New Plymoth Brass, B-grade band). Kanskje du Elisabeth kjenner han, bor visstnok i Australia nå. Han spilte Share my Joke, og det var en utrolig flott framføring. Han er herved min nye favoritt på kornett. Han hadde en slik myk og behagelig klang i instrumentet, NYDELIG! Han vant forresten Slow Melody konkurransen på onsdag, hvor han spilte Soliloqily eller noe sånt, av Phillip Sparke. Når det kommer til beste soloprestasjoner jeg har hørt i mitt korte liv, deler Trevor Bremner første plassen sammen med Peter Roberts Flowerdale (EM 2004).
LØRDAG 26. MARS
Da var pliknumrene unnagjort. Har hatt en helt fantastisk flott dag. I dag skinte sola og for første gang på noen dager. Jeg fikk med meg et par korps på marsjeringen i dag, men det holdt for meg, synes absolutt ikke noe om marsjering. Det hele var veldig militært. En tamburmajor som gikk foran å skreik, og når korpset sto i ro var det om å gjøre å heve beinet høyest (og trampe hardest). Men slik jeg forsto det, var dette en egen konkurranse i seg selv, og poengene ble ikke med videre i spillekonkurransen.
Kl. 12 lørdag 26. mars begynte B-grade pliktnummer. Det er litt merkelig for her i New Zealand bruker de kun en dommer. Tom Brevik alene med C og D grade bands, og Alan Morrison alene med B -og A grade bands.
Korpsene starter først med en selvvalgt hymne, det må alle spille før pliktnummeret. Pliktnummeret i 1. divisjon eller B-grade var The King of Elfland's Daughter av Rodney Newton. Ikke helt det store stykket etter min smak, mangler høydepunkter, men absolutt ikke dårlig heller. Jeg var ganske imponert over nivået, det kan vel sammenlignes med toppen av norsk 2. divisjon.
A-grade var jo det store jeg hadde ventet på. Det satte i gang kl. 16.30 og har vart helt til nå, ca kl. 23. 11 korps uten pause. Puhhh... Neida, det var kjempekjekt. St. Magnus er jeg enda ikke lei, det er et vanvittig bra stykke. Nivået i A-grade var også overraskende bra. De øverste korpsene kan fint sammenlignes med norsk elite. Det var allikevel en viss forskjell på de som virkelig var bra og de som ikke var det. Jeg hadde hørt fire middelmådige korps før Gøteborg Brass satte i gang med sin framførelse. Min nabo fikk tårer i øynene av hymnen, og bedre skulle det bli. Gøteborg spilte flettene av de første korpsene. Var virkelig flott. "Magic" var uttrykket jeg hørte flere Kiwier si etter at Gøteborg hadde spilt. Og de syntes at Gøteborg spilte så klart, man kunne høre alle detaljene, og det var sant, og også den store forskjellen fra de første korpsene vi hadde hørt. Brassbandklangen var også vesentlig forskjellig fra de første korpsene! Det var dessuten en fryd å se dirigenten til Gøteborg i aksjon, Bengt Eklund. For en glede han utstråler når han dirigerer, man kan tydelig se hvor stolt og glad han er i sitt brassband. Denne utstrålingen smitter over på publikum, han trekker musikken til et høyere nivå. Han ser virkelig elegant ut i sin pingvindress. Han er en opplevelse!
Etterpå kom Dalewool Auckland Brass og New Zealand Community Trust Woolston Brass som begge var hakk i hel med Gøteborg. Mulig de kan slå Gøteborg, men jeg holder en knapp på Gøteborg. Det blir spennende å få resultatene i morgen, søndag den 27. etter selvvalgt programmet. Det engelske korpset Co-op Yorkshire brass spilte også bra, mulig de klarer en 4.plass.
SØNDAG 27. MARS
And the winner is: Ja, seieren gikk ut av landet denne gangen, for det var nemlig Gøteborg Brass som gikk av med seieren i årets konkurranse. De fikk best poeng på hymne og pliktnummer, de ble nr. 3 på selvvalgt. Til sammen en solid førsteplass.
Nivået i dag var ikke like bra som i går. Det kan nok skyldes at korpsene har konsentrert seg om St.Magnus og neglisjert selvvalgtnummeret. Men allikevel, jeg hørte noen veldig bra fremførelser, og ikke minst noen kjempebra stykker musikk. Et av stykkene som jeg ikke har hørt på lenge var Paganini Variations som hele to korps spilte. "An all time favourite" for meg. Andre stykker var Blitz som også to korps spilte, et fyrverkeri av musikk spør du meg. Tøff låt! Jeg fikk også
høre en ny sang i dag, nemlig Les Preludes. Likte den med en gang jeg hørte den. Er utrolig gjennomsiktig da, så det skal være et godt korps som spiller den, om det skal låte bra. Gøteborg spilte bare til 3. plass med denne sangen, sannsynligvis fordi svakhetene skinner så godt igjennom i denne sangen. Men absolutt en god fremførelse.
Det var Dalewool Auckland Brass som tok seieren i selvvalgtdelen. De spilte en kjempebra fremførelse av Music of the Spheres. Liker spesielt godt denne sangen, har jo hørt den bedre med YBS, men Dalewool Auckland gjorde en kjempebra innsats.
Rekkefølgen ble til slutt (for de det interesserer :) ):
1. Gøteborg Brass, Sverige (Les Preludes) 435 p
2. New Zealand Community Trust Woolston Brass(Paganini Variations)430 p
3. Dalewool Auckland Brass (Music of the Spheres) 428 p
4. Brisbane Brass, Australia (The year of the Dragon) 426 p
5. United Co-op Yorkshire Brass, England(Harmony Music)425 p
6. St. Kilda Sentinel Brass (Tallis Variations) 423 p
7. Ascot Park Hotel Brass of Invercargil(Contest Music)421 p
8. The "Trusts" Waitakere Brass (Blitz) 420 p
9. Marlborough District Brass (Blitz) 412 p
10. South Brisbane Federal, Australia (Les Preludes) 411 p
11. Canterbury Foundation Brass (Paganini Variations) 408 p
Jeg vil gjerne ta med naboen min sitt utsagn under arrangementet, etter at jeg fortalte hvorfor jeg var her og ikke i Australia på mesterskapet der (ettersom min gode venninne som har studert og spilt i Waratah Brass i Australia anbefalte meg NZ-mesterskapet fremfor Australiamesterskapet i brassband). " Any good brass band has a Kiwi in it".
MANDAG 28. MARS
Siste dag av arrangementet. The Entertainment band of the Year. Her var det 4 band som var plukket ut. Co-op Yorkshire Brass og 3 NZ-korps. Dalewool Auckland gikk av med seieren, og det er fullt fortjent. De hadde en veldig underholdende konsert. Eb-bass-solisten tok helt av. Holdt på å le meg ihjel :) Ellers spilte Alexandra Kerwin (Waitakare Brass) B-kornett solo som Simon spesielt hadde skrevet for henne. Det var skikkelig bra! Alt i alt en kjempefin konsert og et kjempefint arrangement. Kiwiene fikser det de :)
Intro
Jeg har i mange år vært glad i brassbandmusikk, både som utøver og lytter. Denne siden vil jeg dedikere til de flotte musikalske øyeblikk som brassband-musikken har gitt meg. Kommentarer og innspill, debatter o.s.v. fra publikum mottas med takk. Enjoy!
Abonner på:
Innlegg (Atom)