DM 2009

For andre gang er jeg klar til å høre på DM for Brass Band. I år var jeg så heldig at jeg var på kurs i Lyngby hele uken, og da var det ikke noe stress å dra til Lyngby Kulturhus på fredag kveld for å overvære pliktnummeret. DM startet dramatisk i år. Notene til flugelhornet i Nordvestjysk Brass forsvant under scenen gjennom en sprekk i gulvet, så hjelpemannskaper måtte sendes ned i kjelleren og ta seg inn under scenen for å hente dem fram. Det gikk heldigvis godt, og Nordvestjysk Brass var klar etter et par minutter. Ellers er arrangeringen av det nasjonale brass band mesterskapet noe forskjellig fra hva jeg er vant til i NM. I år var det ingen 2. og 3. divisjon for brass band. Disse divisjonene spiller kun hvert annet år. I stedet var det et regionalt mesterskap for Skjælland, men jeg fikk ikke helt med meg hvordan dette virket, det så ikke ut til å være inndelt i noen divisjoner. Det positive ved årets arrangement, var at salen var mer egnet for brass band klang, enn salen i Herning. Ølprisen var det heller ingenting å si på. En 0,4 l øl kostet 25 kr, det kan man ikke klage over :)

Pliktnummeret i år var Salute to youth av Gilbert Vinter. Valget av pliktnummeret kommer av at det er 100 år siden Gilbert Vinter var født. Det er et stykke skrevet i 1961, men jeg synes det er like interessant å høre på Salute to Youth som å høre på nyere verker. Et flott verk med andre ord. 

PLIKT

1. Nordvestjysk brass

Presise kornetter i start. Flott eb-kornett. Litt sure horn, når de kommer inn i 1. sats. Noe hard klang generelt i korpset. Dårlig balanse i slutten av 1. sats. Fin baryton i 3. sats, euph spiller fint, men strever litt.

2. Concord

Nydelige kornetter i starten. Flott klang. Bra horn når de kommer inn. Flott slutt i 1. sats. Trombonene kommer igjennom kornettene. Veldig bra balanse her gjennom det hele. Trombonene spiller godt!!! Euphen spiller også godt i sitt soloparti. Detaljene kommer godt igjennom hele stykket, og det er noen bra effekter i kornetter, spesielt pp med mute er godt spilt, samt god dynamikk. Ellers mangler det noe på klangen over det hele.

3. Lyngby-Taarbæk

Litt skødd i kornetter og eb-kornett. Faktisk er eb-kornetten noe lav høres det ut som. Flott klang i kornetter i starten. Bra balanse i slutten av 1. sats, men Concord lot trombonene slippe mer igjennom enn Lyngby-Taarbæk, noe som gir en bedre balanse, og er flottere å høre på. Ellers god drive gjennom de hurtige partier. Flott klang!

Tett opp mot Concord dette. Lyngby-Taarbæk spiller med åpnere, rundere klang enn Concord, men Concord lager mer musikk ut av stykket. Concord ga med wow-opplevelsen.

4. Silkeborg blæserne

For meg er det første gang jeg hører Silkeborg blæserne, men jeg minnes dem som et topp band i Danmark for mange år siden. Men de siste årene har de strevd, og visstnok vært helt på bunn. I fjor stilte de ikke i DM p.g.a.et forholdsvist nytt og ungt band, som trengte mer innkjøring. Når de så stiller opp i 1. div i år, har jeg absolutt ingen forventninger til dem.

Silkeborgblæserne starter i storm styrkes motvind, altså i et meget sent tempo. Jeg sitter ikke med partitur, men i følge en bekjent fra Nordvestjysk brass band er det angitt et eksakt tempo i partituret. Ser jeg bort fra tempoet, er jeg imponert av klangen. De har en veldig fin klang , men mangler litt på det musikalske, og har ei heller en god balanse. Kornettene stresser også litt i de hurtige partier. Trombonene hører jeg sjelden noe til, jeg savner litt tromboneklang.

5. Århus Brass Band

Bra start. Fine kornetter, og bra dynamske forskjeller i kornettene i startpartiet. Fin baryton og euph når de kommer inn. Det som ødelegger litt for Århus, er etter min mening at de kveler klangen, den blir for hard. Ellers sliter de også med balanse, som mange gode brass band gjør.

Tipp etter plikt:

1. Concord
2. Lyngby Taarbæk
3. Silkeborg Blæserne
4. Århus Brass
5. Nordvestjysk Brass

RESULTAT

1. Concord 94,7 p
2. Lyngby Taarbæk 92,0 p
3. Nordvestjysk 87,0 p
   
4. Århus 86,7 p
5. Silkeborg Blæserne 83,7 p
   

SELVVALGT

1. Silkeborg Blæserne

Slikeborg Blæserne har valgt å spille Lowry Sketchbook. Dette er jo et velkjent stykke som har blitt brukt mange ganger i konkurranser opp i gjennom årene. Personlig er jeg ikke et fan av stykke, men jeg nyter allikevel å høre et godt brass band spille det.

I dag synes jeg den åpne klangen fra i går er forsvunnet, og de spiller i dag med en litt hardere klang. Et pluss for deres gode eb-kornett. Generelt sett forsvinner detaljene i stykket, det er vanskelig å høre hva som skjer, eller hvem som spiller.

Fin åpning av 2 sats. Ellers mangler det totalt sett litt på balansen.

2. Concord Brass Band

Concord Brass Band har valgt å spille Elgar Variations. Her er det mye bra, de har virkelig jobbet med balanse, og detaljer høres veldig godt gjennom hele stykket. Veldig flott spilt av Concord's euphonium. Litt hard klang, men ellers meget godt spilt. En fryd for øre å høre på.

3. Nordvestjysk Brass Band

Nordvestjysk Brass Band har valgt å spille Journey to the Centre of the earth. Også et velkjent stykke som jeg har lært meg å både kjenne og like veldig godt. Jeg må si jeg er imponert over deres prestasjon i dag i forhold til i går. De spiller med meget god dynamikk. Et pluss til eb-kornett og flugelhorn, som virkelig spiller godt.

Sats 2. Kanskje den vanskeligste delen på hele stykket. Her spiller Nordvestjysk Brass mykt og fint. Litt hard klang i ff, men ellers veldig godt spilt.

4. Lyngby-Taarbæk Brass Band

Lyngby-Taarbæk Brass Band har valgt å spille Promised Land. Jeg hørte stykket sist søndag da de spilte deres før-DM konsert. Det er et forholdsvist nytt stykke som ble skrevet til Cory's EM deltakelse i 2006, og er bygget på to walisiske hymner. Lyngby-Taarbæk starter presist, men har noe hard klang, men spiller godt balansert. Gode solistinnslag i Eb-tuba, flugelhorn, 1. baryton og euph. Flott ff. Veldig godt gjennomført.

5. Århus Brass Band

Århus Brass Band spiller Dove Descending, et av mine absolutte favorittstykker. Jeg elsker åpningen hvor kornettene står bak brass bandet på begge sider. Århus Brass Band starter med en flott åpning i kornetter. Supergod eb-kornett. Århus spiller godt, men mangler noe på balanse, grovmessing kommer sjelden i gjennom kornettene. Litt smårusk i 2. sats, men ellers godt spilt, flott euph. Det som er synd med Århus Brass er den harde klangen. 3. sats: Kornettene spiller flott, og eb-kornetten er igjen supergod.

TIPP

1. Lyngby-Taarbæk
2. Concord Brass Band
3. Nordvestjysk Brass Band
4. Århus
5. Silkeborg Blæserne

RESULTAT

1. Lyngby-Taarbæk 95,7 p
2. Concord 94,0 p
3. Århus 89,3 p
4. Nordvestjysk brass 87,7 p
5. Silkeborg Blæserne 86,7 p
   
   

RESULTAT SAMMENLAGT

1. Concord 94,35 p
2. Lyngby-Taarbæk 93,85 p
3. Århus 88,00 p
4. Nordvestjysk Brass Band 87,35 p
5. Silkeborg Blæserne 85,20 p
   
   

National Brass Band Championships of Great Britain 2009

I år er det aller første gang jeg er til stede ved det britiske mesterskap i brass band. Det var egentlig litt tilfeldig og takket være Ryan Air at jeg kom meg til London. Ved en anledning i sommer sjekket jeg hva det ville koste å fly til London i oktober, og det viste seg å være veldig billig, i tillegg til at billetten til selve konkurransen også var overkommelig. Tidligere har jeg latt være og reist, p.g.a at de kun spiller pliktnummer, og at det derfor kan bli litt kjedelig, men jeg har erfart at kjedelig, det var det slettes ikke. Dessverre blir jeg nødt til å punge ut med en reise til neste år, for man blir bare hekta, for dette var et flott arrangement.

Engelskmennene de vet å arrangere et mesterskap. Det hele gikk på skinner. Det var så og si ingen ventetid mellom korpsene. Det var ingen tidsprogram, annet enn at en pause var medregnet etter korps nr 10. Første korps som startet fikk æren av å spille nasjonalsangen, som jeg må si var ganske flott, spesielt i de omgivelsene, i Royal Albert Hall. For et flott konserthus. Jeg må også skryte av sitteplassen jeg fikk. Heldigvis har man faste sitteplasser i Royal Albert Hall, for da kan man jo faktisk ta en pause i ny og ne uten at sitteplassen blir opptatt av noen annen. Jeg satt på rad 6, helt i midten, det var en glimrende plassering.

Det er dog en ting jeg må klage meg over, og det er nordmenn uten manerer. I EM var det en nordmenn som skrek ut Eikanger i salen, slik at dommerne hørte det. I år satt jeg ved siden av en norsk familie. Ettersom pliktnummeret er veldig rolig, passer det seg dårlig å spise chips mens korpsene spiller, det passer seg generelt dårlig å spise chips mens man sitter og hører på en konsert. Men det irriterer meg grenseløst at det er noen som skal fikle med en chipspose mens korpset spiller pp. Nok om det.

Pliktnummeret ble jeg godt kjent med etterhvert. Pliktnummeret i år var The Torchbearer -Symphonic Variations on a Theme by Eric Ball, av Peter Graham. Det er et stykke som krever mye av korpset. Teknisk vil jeg ikke si det er så krevende for et brass band på dette nivået, men det er rolig, mange pp-partier og mange solistinnslag. Og det var her korpsene slet, for mange av solistdelene gikk svært høyt, spesielt i euphonium, som hadde en trestrøken eb med formate. Jeg har heller aldri sett så mange forskjellige tonearter i et og samme stykke. Stykket starter i Ciss-dur for eb-instrumenter og hele 7 kryss (Fiss-dur for Bb-instrumenter). Etter 18 takter skifter tonearten til E-dur for (eb). Etter 6 takter skifter tonearten igjen, nå til G-dur for eb-instrumenter. Etter 4 takter er det videre en ny toneart. F-dur. Denne tonearten holder takten i nye 8 takter før tonearten går over i F-moll (eb). Etter dette temaet går så tonearten over i Ciss-dur (Eb). Videre til F-dur (Eb). Før den igjen går over i A-moll (Eb), deretter i H-moll (Eb). Deretter videre i F-dur (Eb). Før tonearten igjen skifter til D-dur (Eb). Enda et nytt toneskifte til F-dur (Eb), og så videre. Enda skiter den flere ganger før stykket ender, så man må virkelig holde tunga bent i munnen når man skal spille dette stykket.

Ellers vil jeg si at stykket er svært melodisk, og vakkert og høre på. Stykket er svært gjennomsiktelig p.g.a. de rolige deler. Jeg fikk også denne gang, kjøpe partituret, så jeg satt hele veien og fulgte med på notene mens korpsene spilte, og på den måten, får man et helt annet forhold til stykket, og i tillegg får man med seg hvor alle fallgruvene er.

Det var hele 20 korps med i denne divisjonen. I og med at jeg var i London, ble det litt shopping midt i konkurransen. Det passet perfekt at Black Dyke og Cory spilte som nr 5 og 6, for da fikk jeg meg en tur i Oxford Street etter Cory. Spesielt for meg i år, var at jeg fikk høre Black Dyke for aller første gang. Black Dyke er jo et litt spesielt korps, det har ligget i toppen av brass band-verden i mange mange år, men har vært litt tilbaketrukken på 2000-tallet. De har for eksempel ikke vært med i EM de årene jeg har vært der (2003, 2004, 2008 og 2009). Derimot har jeg fått et veldig god forhold til Cory Band. De har vært med i samtlige EM som jeg har vært med til, og de har gitt meg de aller største brass-øyeblikkene noensinne. Dessuten synes jeg de har de beste solistene: Ian Williams på solo kornett, David Childs på euphonium og Jeanne Childs på flugelhorn (hun er visstnok ikke i slekt med David og Robert Childs) Derfor var det Cory jeg håper på, skulle ta seieren hjem til Wales i år. Ellers må jeg si at jeg synes noen av korpsene hadde noen underlige navn, det vil du nok legge merke til.

Nå, over til min bedømmen av korpsene jeg hørte.

1. Co-operative Funeral Care (Scotland).
Korpset har en veldig flott klang, men det er ingen trøkk i ff-partiene, her kan de gi mer. Euph-soloen er ikke helt på plass, mye skødd.

2. Northop (Wales).
Her er det veldig upresist. Mye skødd, men euphen klarer seg godt. Nydelig solo. Et + for flott britisk klang.

3. Reg Vardy (North England)
Veldig bra spilt i ff. Flotte basser i takt 148, hvor marcatonotene blir ekstra markert, dette låter flott. Euphen presser litt for å komme opp til den trestrøkne eb'en, mens kornettsoloen er aldeles nydelig. Bra spilt!

4. Redbridge Brass (London and Southern Counties)
Mye grums eller var det gruff ? Detaljer forsvinner. Bra ff-klang. Euphen presser for hardt, ei heller kornettsoloen går helt etter planen, men et pluss for flott flugelhornklang.



5. Black Dyke (Yorkshire)
Fantastisk klang, ojojoj. Super balanse. Minus for euphsolo, David Thornton presser mye for å komme opp.  Også litt skødd i solohorn, mens solokornetten spiller som en drøm. I takt 291 kommer basstrombonen igjennom med lange noter, dette låter tøft. Flott fff og perfekt pp-spill. Helt fløyelsmykt, som det skal låte. En veldig flott prestasjon.

6. Cory (Wales)

Litt skødd i eb-kornett i starten, men flott dynamikk. Perfekt euphonium, David Childs spiller som en Gud, og spiller klart best til nå. Takt 76 og utover (Brilliante): Korpset spiller med flott balanse, det er kun Black Dyke og Cory til nå som spiller dette så balansert. Melodi og de som spiller 16-dels rytme kommer like klart frem. Pp- partiet skuffer meg. Jeg vet hvor nydelig og fløyelsmykt Cory kan spille pp, men her blir det for høyt. Ikke helt i siget i dag dessverre, men allikevel en veldig flott presentasjon.

12. Camborne Town (West of England)
Det starter med at kornettene ikke er unisone, dette skal ikke gå an i championship-section. Hard klang i ff. Ellers spiller euphen godt.

13. Fairey (North West)
Upresist. Minus på balanse. Hard klang. Godt gjennomført for euphonium. Bra teknisk spilt. Minus for solokornettsolist.

14. Flowers (West of England)
Mye skødd i eb-kornett, solohorn og og solokornett i solopartier. En pluss for euphoniumsoloen. Ellers bra klang i korpset, også i fff.

15. East Yorkshire Motor Services (North of England)
Mye skødd i solister, ok euph, men presset veldig. Kjempebra kornetter i ff-partiet. Kornettene ga alt!!1

16. Pemberton Old Wigan DW (North West)
God klang. Litt for mye vib. i solokornetten, jeg tror kanskje hun var veldig nervøs. Ok euph, men presset litt. Solopartiene til flugel og solohorn gikk heller ikke så godt.

17. Tredegar (Wales)
God balanse. Litt skødd her og der, men dette var et korps av høy kvalitet. Veldig fin klang og nydelig solokornettsolo. Minus euphsolo, den gikk helt skeis.

19. Rothwell Temperance (Yorkshire)
Fin klang. Bra detalj i 274 i kornetter. De kjører seg for hardt. Spiller f for høyt, og det er ingen forskjell mellom f og ff, men god klang i f-partier. Grei balanse.

20. Newstead Brass (Midlands)
Mye skurr. Dårlig balanse, dette var en litt lei slutt på stykket.


Tipp topp 6:

1. Black Dyke
2. Cory
3. Reg Vardy
4. Tredegar
5. Rothwell Temperance
6. East Yorkshire Motor Services (med forbehold om at jeg ikke hørte korps nr. 7-11 og nr 18)

Resultat:

1. Black Dyke
2. Fodens
3. Cory
4. Rothwell Temperance
5. Reg Vardy
6. Carlton Main Frickley Colliery


Jeg har altså fått med meg en del korps. Jeg er veldig imponert av det høye nivået, korpsene lå veldig jevnt. Det som skiller de britiske korpsene fra de euopeiske korpsene er stort sett klang. Jeg må bare få si, at jeg setter mest pris på den britiske klangen. Det som skiller de øverste korpsene fra de litt lenger nede er balanse. Alle detaljer kommer frem i korps som Black Dyke og Cory. Jeg ville at Cory skulle vinne, men jeg måtte innse at det nok var Black Dyke som spilte hakket bedre i år. Ellers var solistpartiene veldig krevende i dette stykket, og dette la man godt merke til. Spesielt euph-soloen lå veldig høyt.

Mens korps nr 18 spilte, gikk jeg ut fra konsertsalen for å finne litt mer ut av om det var flere billetter til festkonserten med Cory, men fikk beskjed om at det kanskje kunne være et par igjen, men at jeg så måtte gå opp på billettkontoret i en annen del av bygget. Jeg lot vær. Jeg synes dog det var litt rart at det kom lyd fra Corys oppvarmingsrom som lå rett utenfor inngangen som jeg gikk inn. Jeg gikk så tilbake for å høre korps nr 19 og 20. Da siste korps hadde spilt og jeg var klar til å gå, synes jeg det var underlig at ingen reiste seg for å gå. Det viste seg da at Cory sto klar til å gå på scenen for å spille deres festkonsert, før resultatet så ville komme etterpå. Wow, jeg var i skyene, jeg hadde aldri trodd jeg skulle få med meg festkonserten, og atpåtil med det samme, uten venting. Og for et program. De startet med Enter the Galaxies av Paul Lovatt-Cooper, min absolutte favorittkomponist. Første gang jeg hørte dette stykket live. Her fikk jeg brass band-klang for alle penga, og for en kul kornettsolo :) I tillegg spilte de et fabelaktig godt arrangement av Sing sing sing, med blant annet en forrykende trommetrio, hvor de brukte barstoler som trommer. Vi fikk også høre originalen. The Torchbearer av Eric Ball, originalt en marsj, hvor så triopartiet er grunnlaget for Peter Grahams versjon. Til sist spilte de et nyskrevet stykke av en ung komponist, Dan Price, med en flott versjon av Amazing Grace. I tillegg fikk vi høre David Childs på euphonium og Brilliante, wow!!!!



 

EM 2009

Endelig ble det EM. Turen til Oostende har jeg sett frem til i lengre tid. Det ble litt av en lang tur å ta seg hit. Nattoget fra Kolding og så videre med tog fra Köln og Brussel. Jeg er positivt overrasket over byen, det er en veldig livlig by, mange shoppingmuligheter, samt muligheter for å ligge på stranden hele dagen. Kursaal, som er stedet hvor EM foregår er jeg også positivt overrasket over. Jeg var litt bekymret for lyden innen jeg kom til Belgia, men salen har ganske fin akustikk.

Fredag satt jeg klar kl 17 for å høre pliktnummeret. Nytt for i år var at jeg hadde kjøpt partituret, og det var egentlig ganske fint, man får en bedre oversikt over stykket. Etter å ha hørt stykket 11 ganger har jeg begynt å like stykket veldig godt. Det er faktisk et veldig fint brass band stykke, som jeg håper vil bli brukt igjen senere.

Første korps som startet var Brass Band Treize Etoiles fra Sveits. De har en veldig fin klang, men de mangler litt på dynamikk. Personlig synes jeg det er nydelig når et korps virkelig kan spille ff. Men det er faktisk bedre at et korps som ikke har god klang i ff, heller demper seg litt, og spiller mer kontrollert. Korps nr 2 var Brass Band Aeolus fra Frankrike. Her var det surt flere steder (og surt skal det bare ikke låte i A-section). Dynamikken manglet, og det ble for hardt og for upresist. Jeg ser 4 bars-rest har plassert dem på en 8 plass, men her er jeg ikke nådig, det var kveldens dårligste presentasjon.

Grimethorpe skuffet meg noe, jeg hadde nok forventet enda mer fra dem, men når det er sagt, spilte Grimethorpe med god dynamikk, men det var litt upresist til tider, og ikke helt optimalt i solopartiene.

Tredegar har en fantastisk klang. Engelsk brass band-klang er flott, det må sies. Ellers spilte korpset noe upresist her og der, men hakket bedre enn Grimethorpe.

Lyngby-Taarbæk hadde noen flote solister, men hadde litt for lite dynamiske forskjeller, ei heller spilte de helt ff, men ellers bra gjennomført. Lyngby-Taarbæk har også noe å gå på når det gjelder klang, og ikke minst balanse.

Whitburn fra Skottland spilte heller ikke helt til forventningene mine, dessuten manglet det litt i ff, det kunne godt ha gitt litt mer.

Eikanger spilte meget bra, og til nå, det beste korpset. De var også det eneste korpset (foruten Cory) som klarte å spille takt 289 (andante con moto) riktig. Her spiller solokornettene to sekstendedels A1 og hvor de på siste note har bindebue opp til A2, deretter en fjerdedels A2 bundet over til sekstendedels A2, og så starter partiet om igjen. Solokornettene er delt i to og hvor 3 og 4 solokornett gjentar det som 1 og 2 solokornett spiller. Dette partiet kom helt tydelig fram hos Eikanger, og det låt flott! Naboen foran meg som også satt med partituret nikket fornøyd da han endelig hørte det riktig :) I tillegg spilte trombonene flott. Trombonene har et tema som de spiller gjennom hele stykket, og rytmen er nok noe vanskelig å få til, og det er lett å skille de "dårlige" korpsene fra de "gode" korpsene på dette partiet. Trombonene i Eikanger hadde selvsagt ingen problem, det låt så stilig....

Cory. Her kan jeg bare si at de spilte helt fantastisk hele veien igjennom. Jeg fikk tårer i øynene, så vakker var det. Klangen deres er helt formidabel. I takt 12 kommer tubaene inn med lange noter i pp. Her spilte Cory så fløyelsmykt, utrolig vakkert. De var helt overlegne på pliktnummeret, det er helt sikkert.

Oberösterreich er et korps jeg synes er veldig stabilt og godt. Det mangler noe på klangen, men har mange bra detaljer med.

Brass Band Rijnmond fra Nederland. Her starter tubaene i mp (hvor det skulle være pp), og slik fortsetter det gjennom hele stykket. Dessuten hadde kornettene en sterk bruk av vibrator, som jeg ikke helt kan like. Men selv om stykket ikke ble spilt slik det skulle, var det faktisk litt underholdene, og publikum likte det godt.

Festival Brass fra Belgia. Et solid brass band, som gjennomfører stykket godt.

Tipp etter plikt.

1. Cory
2. Eikanger
3. Oberösterreich
4. Festival Brass
5. Tredegar
6. Grimethorpe
7. Treize Etoile
8. Lyngby-Taarbæk
9. Whitburn
10. Rijnmond
11. Aelous

RESULTAT PLIKT

1. Cory 98 p
2. Eikanger 97 p
3. Oberösterreich 96 p
4. Rijnmond 95 p
5. Treize Etoile 94 p
6. Lyngby-Taarbæk 94 p
7. Tredegar 92 p
8. Festival 91 p
9. Grimethorpe 90 p
10. Whitburn 89 p
11. Aelous 88 p

Lørdag 2 mai var det klart for selvvalgt kl 13. Jeg kom litt før, og fikk med meg siste korps i B-section. Det var tilfelgvis det korpset som skulle spille Where Eagles Sing. Stykket er skrevet av tromissen i Black Dyke. Det har vist seg at han har et stort komponisttalent, og han har laget utrolig mye bra for brass band. Jeg har lyttet litt til hva Black Dyke har spilt på you tube. Paul Lowatt-Cooper heter mannen. Vi kommer nok til å høre mye fra han fremover.

Første korps ut i selvvalgtdelen var Oberösterreich. De spilte Spirit of Puccini. Jeg synes de spilte veldig bra i går, men i dag manglet det noe. Men jeg må nok også innrømme at Spirits of Puccini ikke var et stykke som tilfalt meg i nevneverdig grad. Dog, synes jeg Oberösterreich er et korps med stort potensial, de har virkelig sjansen å hevde seg i toppen. Dream av Bertrand Moren som de spilte i fjor, står veldig klart i mitt minne, som noe av det mest underholdene jeg har hørt av brass band musikk.

Rijnmond fra Nederland hadde valgt å spille Concerto Grosso. Tut og kjør-korpset fra Nederland freste gjennom stykket, og det var litt for mye overspill for min del. Et stort pluss til flygelhornet. Soloen hennes var nydelig.

Treize Etoiles spilte Journey to the Centre of the earth. Et stykke som jeg har begynt å like ganske godt etter å ha hørt det en del ganger etterhvert. De spilte veldig bra, de hadde noen gode solister, i tillegg til at de har en veldig fin klang, kanskje den beste av de utenlandske (utenfor UK) korpsene utenom Eikanger.

Cory spilte et nytt stykke, standing on shoulders of Giants. De har jo den flotteste klangen av alle, i tillegg har de noen flotte solister. Ian og David spiller helt fantastisk. Og til slutt vil jeg nevne at stykket var veldig bra, og jeg håper jeg får høre det igjen i en annen konkurranse. Jeg synes Cory spilte hakket bedre i går enn i dag, men det er også vanskelig å vurdere på et helt nytt stykke.

Whitburn spilte Vienna Nights. De gjennomførte greit, men ikke noe mer enn det.

Festival Brass spilte Promised Land, et nytt stykke for meg, og samtidig et litt kjedelig stykke. Men de spilte veldig bra, Festival Brass har dessuten en fin klang.

Aeolus spilte Battle Creek. De hadde som i går en veldig hard klang. Jeg bemerket meg også noen alt for høylytte tromboner, og stykkets detaljer forsvinner, så igjen, dagens dårligste fremførelse.

Vi har dessverre fått brass hooligans. I det Eikanger skulle inn, skulle absolutt en høylytt østlending rope Eikanger ut i salen. Om det enten var for å sabotere for Eikanger (kanskje han hørte til et Oslokorps), eller om det var for å få et pluss hos dommerne, så vet jeg ikke, men det er lukket bedømming.

Eikanger ja, de spilte som en Gud. Oj, hvor vakkert det låt. En fantastisk prestasjon. Klart nr 1.

Grimethorpe var klart bedre i dag enn i går. De spilte Masquerade. De har jo den typiske engelske brassklangen, og i alt i alt spilte de veldig bra.

Lyngby Taarbæk kan ikke helt hevde seg i toppen. De har noe å arbeide på med balanse, i tillegg har de en litt for hard klang.

Tredegar spilte til sist Contest Music. Et velgjennomført nummer, og igjen har de en veldig fin klang, som jeg godt kan like. Men ikke noe outstanding etter min mening.

Alt i alt en utrolig flott helg i Oostende. Nå venter jeg bare på resultatene. Min bedømming av selvvalgt er:

1. Eikanger
2. Cory
3. Grimethorpe
4. Festival Brass
5. Tredegar
6. Treize Etoile
7. Whitburn
8. Oberösterreich
9. Lyngby Taarbæk
10. Rijnmond
11. Aelous

RESULTAT

1. Cory 98 p
2. Grimethorpe 96 p
3. Treize Etoile 94 p
4. Festival 93 p
5. Rijnmond 91 p
6. Eikanger 90 p
7. Oberösterreich 89 p
8. Tredegar 87 p
9. Whitburn 86 p
10. Aelous 85 p
11. Lyngby-Taarbæk 84 p


Fullt resultat er så kommet, og er følgende:

1. Cory 196 p
2. Brass Band Treize Etoiles 188 p
3. Eikanger-Bjorkvik Musikklag 187 p
4. Brass Band Rijnmond 186 p
5. Grimethorpe Colliery Band 186 p
6. Brass Band Oberoestereich 185 p
7. Festival Brass Band 184 p
8. Tredegar Band 179 p
9. Lyngby-Taarbaek Brass Band 177 p
10. Whitburn 175 p
11. Brass Band Aeolus 173 p

Jeg har til slutt lyst til å slenge på dommerkommentarene til Cory:

From Ancient Times - Van Der Roost
Garry Cutt
Great atmosphere to begin. Playing of the highest class. Well shaped soloists. Excellent sounds. Well crafted performance.
Jan Hadermann
Very Enthusiastic performance. Good musical expression. Splendid colours & technique.
Franz Cibulka
Darren Thomas is translating Franz's remarks

---

Standing on the shoulders of Giants - Peter Graham
Blaise Heritier
Good start - excellent. Soloists superb. Technique fantastic! Fanstastic solists. Fantastic. MERCI!
Ray Farr
Wow! Beautiful! Fabulous!
Bravo & thanks.
Rob Goorhuis
I am very impressed by this performance. Very, very beautiful. Thank you! very much!

NM 2009

Så var NM-helgen over for denne gang. Det har vært en utrolig flott helg med mye god musikk. Jeg ankom torsdag kveld og hadde hele fredagen til disposisjon. Men ettersom elitedivisjonen først startet på ettermiddagen drøyet jeg litt med å komme til Grieghallen. Derimot hadde jeg veldig lyst å få med meg Musikkorpset Gjallarhorn i 2 div, og heldigvis for meg, spilte de nokså sent på fredagen. De hadde valgt et stykke av en nokså ukjent komponist (i alle fall for meg), Anders Beijer. Stykket han har laget, er spesielt skrevet til NM, og heter Heart of a Salvationist. Jeg er generelt glad i frelsesarme-musikk, og komponister som Redhead og Steadman-Allen, derfor var jeg veldig spent på stykket. Det slo ikke feil, stykket var meget bra komponert, det var et stykke som fenget mine ører fra første stund, et stykke jeg håper at også andre korps vil velge i framtiden. Hør stykket her: http://www.beijermusic.com/musiken.htm

I elitedivisjonen fikk jeg med meg alle korps bortsett fra Molde Brass. Jeg hadde hørt Rococco Variations en gang før, da stykket lå ute på You Tube med Black Dyke. Min første reaksjon var at stykket var kjedelig, og det er også det inntrykket jeg sitter igjen etter å ha hørt 9 korps. Men når det er sagt, har jeg sittet og hørt på pliktnumre som har vært mindre klangbart enn dette stykket. Jeg følte nok at stykket var litt for monotont, ingen klimaks, og man sitter ikke igjen med noen holdepunkter som man husker etter å ha hørt stykket, selv ikke etter det 9 korpset. Men selv om stykket var kjedelig, lyder allikevel et brass band bra ut. Et brass band kan spille hva som helst, og jeg vil alikevel nyte brassklangen, den er enestående. Høydepunktet kom da Eikanger spilte stykket som nr 4. De spiller så presist. Eb-kornetten spilte en stor rolle i Rococco Variations, og mange eb-kornetter slet seg gjennom stykket. Frode spilte derimot meget bra (som han bruker å gjøre), og var nok den beste eb-kornetten av alle korpsene. Slutten av Rococco Variations var helt enorm. Det som i hovedsak skiller Eikanger fra de andre korpsene er balansen (og også i noen grad intonasjon). Når man kan høre alle instrumentgruppene like tydelig i f.eks ff, så er det helt fantastisk å høre på, og jeg kjenner hårene reiser seg på ryggen når et korps får det til. Det er dog svært sjelden jeg hører et korps på det nivå at de klarer å spille så balansert, men jeg har merket meg at Nicholas Childs og David King har utmerket seg i å få korpsene til å spille slik. Det virker som de har stålkontroll på alle instrumentgruppene.

På lørdag fikk jeg med meg to korps i 4 div. IMI brass og Førde/Heimdal, som er mitt gamle korps. Jeg må vel si at jeg synes IMI spilte relativt bra, men hadde valgt et forferdelig stykke, det er sjelden jeg virkelig misliker et stykket, men dette var nesten en tortur å høre på (spesielt fra 1 benk), og jeg håper ikke dette stykket blir brukt igjen. Førde/Heimdal spilte overraskende bra, og de hadde valgt et veldig publikumsvennlig stykke av Phillip Sparke som visstnok aldri har vært brukt i NM før. I tillegg fikk Førde/Heimdal pris for beste tubagruppe, så vel blåst :)

I 1 div fikk jeg med meg mitt ex lokal-korps, Kopervik Musikkorps. De rykket opp fra 2 div i fjor, og jeg var veldig spent på om de ville spille så godt at de kunne klare seg i 1 div. De hadde forøvrig også valgt et veldig vanskelig stykke: Journey to the centre of the earth. Egentlig et veldig kjekt stykke, som jeg godt kan like å høre på, men dog vanskelig. Jeg synes de klarte seg veldig bra, jeg var litt usikker på om det ville holde ettersom jeg ikke hadde hørt andre korps i divisjonen, men de klarte seg meget godt, og er å se i 1. div også til neste år.

Så var det eliten. Som menneske blir man jo nødt til å spise, så litt thaimat gjorde godt før konkurransen. Jeg misset Manger, men fordi jeg ikke synetes de spilte så godt på pliktnummeret, tenkte jeg at jeg ikke kom til å gå glipp av så mye på selvvalgten, og også fordi jeg synes Manger noen ganger velger noen spesielle stykker, som ikke alltid har vært like interessant å høre på, men det er litt forskjellig fra gang til gang.

I selvvalgt-konkurransen fikk jeg så med meg Sandefjord. De spilte veldig dårlig på pliktnummeret, og jeg mente de var svakest av alle på fredag, og det syntes jeg også på selvvalgt, i tillegg har jeg ikke hatt helt sansen for Ellerby, og ei heller for Tristan Encounters. Krohnengen var også litt skuffende, både på pliktnummer og selvvalgt synes jeg, og spesielt på selvvalgt hadde de valgt et veldig kjedelig stykke, Concerto for brass band. Jeg har egentlig stor respekt for Kenneth Downie, St. Magnus er bl.a et av mine absolutte favorittstykker, men Concerto for brass band, blir for monotont og litt for kjedelig og lite underholdene å høre på. Mine to store høydepunkter var jo Eikanger og Extreme Makover. For å være helt ærlig har jeg inntil nylig ikke likt Extreme Makeover, det er et komplisert stykke som nok stiller noe krav til lytteren, men etter å ha hørt en flott presentasjon av Extreme Makover av et utenlandsk korps, og jeg husker faktisk ikke når og hvor, så har jeg fått et helt nytt bilde av stykket. Eikanger hevet min interesser for stykket ytterliggere, og det er nå havnet på min favorittliste. Det var bare et spektakulært show av musikk, og fantastisk underholdene å høre på. KVALITET helt igjennom. Til sist var det Stavanger sin tur. Mitt favorittstykke nr1 er Revelation, så jeg gledet meg utrolig mye til å få høre stykket. Derimot ble jeg nok noe skuffet, fordi jeg også vet hvordan det skal høres ut. Jeg anser BAYV Cory band som selveste fasiten på Revelation, da de spilte stykket i EM i 2003 og også i Glasgow i 2004 på EM. David Childs spilte bl.a euph, og den euphduetten glemmer jeg aldri..... Men litt småfeil her og der ødela noe av stykket, spesielt ble eb-kornetten for kraftig da eupene spilte duett, og det ødela mye for inntrykket jeg som lytter fikk, da jeg ønsket å høre euphklangen fullt ut. Men alt i alt en grei presentasjon, men ikke helt i toppsjiktet.
Oppsummert har det vært en svært god NM-helg, og jeg ser nå frem til mer brass musikk i Belgia i Mai.