lørdag 30. oktober 2010

DM 2010


Så er dagen kommet for Danmarks største brassband-konkurranse. 24 korps er samlet til DM i brass band og harmoniorkester. 17 av korpsene stiller i brassband-kategorien. Dette er tredje gang jeg overhører konkurransen. Litt synd er det at det kun stiller 4 korps i 1.divisjon. Silkeborg blæserne er oppløst, og Peder Most Garden er også forsvunnet fra konkurransen.

Titan's progress er i år pliktnummeret i DM. Dette er et stykke jeg ikke nevneverdig har et forhold til, men jeg har hørt det to ganger før. Eikanger-Bjørsvik Musikklag spilte stykket som selvvalgt i NM 2010, og Ila brass spilte stykket i NM i 2008. Jeg har aldri dog blitt helt lydhør til stykket. Jeg prøvde å forbrede meg til DM ved å bestille partituret på justmusic, men det kom dessverre ikke i tide. Jeg får litt mer ut av konserten, når jeg kjenner stykket fra før. Heldigvis har jeg et opptak av Eikanger-Bjørsvik fra NM 2010.

Titan er en roman skrevet av Johann Paul Friedrich Richter, bedre kjent som Jean Paul. Romanen er betraktet som hans største litterære verk. Den er 900 sider lang og forteller historien om forvandlingen av bokens helt, Albano de Cesara. Den forteller om overgangen fra lidenskapelig ungdom til han blir en moden mann. Jean Paul var også en av Gustav Mahlers favoritt forfattere. Hans første symfoni er inspirert av denne fortellingen, akkurat som Titans progress er inspirert av Mahlers 1. symfoni.

PLIKT

Nordvestjysk brass band




Kl 10 presist startet konkurransen. Nordvestjysk brass hadde også i år æren av å starte konkurransen. I år var det dog ingen problemer med noter som falt ned under scenen:)

Fin åpning av NVBB, og en flott kornettsolo i starten. Jeg har sjelden hørt en flottere klang i flugelhornet enn det som kommer ut av flugelhornet i NVBB, helt fantastisk. WOW. Tøffe tromboner når de kommer inn. Slutten er bra, veldig bra kornetter. Balansen er adskillig bedre på slutten av stykket, flere detaljer kommer igjennom. Siste akkord er dog litt hard. Generelt sliter NVBB med en litt hard klang, og jeg savner deltajene i stykket. De har en tendens til å forsvinne, og det har mye med balanse å gjøre. Den kan forbedres, men alt i alt synes jeg NVBB gjør en veldig fin presentasjon av Titans progress.

Århus Brass Band



Fin åpning. Som tidligere, sliter Århus med litt hard klang i ff. Flott balanse i rolige, og svake partier. Nydelig eb-kornett. Litt usikker solokornett. Fantastisk flott duett mellom euph og kornett. Flott sluttdel. Dette var bra. Jeg synes Århus brass band har hatt stor fremgang siden i fjor. De rolige delene er virkelig flotte. Flott samspill her.

Concord Brass Band





Flott åpning. Den beste balansen her blant korpsene. Nydelig solokornett i starten. For en klang! Jeg får gåsehud. Den rolige delen i starten er fløyelsmyk og flott, jeg er imponert. Jeg imponeres også av 2nd og 3rd kornettene som kommer inn. Dette er tøft. Jeg legger også merke til klokkespillet(?). Bunnsolide innslag i solokornett, ebkornett og euph. Jeg blir spesielt imponert over solokornetten som etter ff-partiet kommer inn med sin solo. Helt fløyelsmykt og vakkert. WOW! Generelt veldig presise ansatser i hele kornettgruppen. Concord har til dels noe hard klang i ff-partier, men balansen er fin, og de er flinke til å lage musikk ut av stykket. Det har også dirigenten mye av æren for. Flott presentasjon dette. Massiv slutt. Takk!

Lyngby-Taarbæk Brass Band





Flott åpning. Jeg liker klangen til Lyngby-Taarbæk. Fint i rolig parti, men ikke like fløyelsmykt som Concord, også noe upresist enkelte steder. Flott flugelhorn og euph. Fin tubainnslag etter 1. trombone. 2nd og 3rd kornetter høres godt når de kommer inn, men noe mer upresist enn i Concord. Ellers har Lyngby-Taarbæk god balanse, og dagens beste klang, men de taper noe på det musikalske uttrykket i forhold til Concord.

TIPP

1. Concord Brass Band
2. Lyngby-Taarbæk Brass Band
3. Århus Brass Band
4. Nordvestjysk Brass Band

Etter å ha hørt 4 brass band spille samme stykke må jeg si at jeg har fått et helt nytt forhold til Titan's Progress. Jeg synes det er et veldig godt stykke musikk. Er blitt veldig glad i stykket. Som regel er det massiv lytting som skal til for at stykket skal bli kjent hos mottakeren. Jeg gleder meg veldig til å høre det igjen i NM i Bergen i februar 2011. Da skal visstnok et av elite-brass bandene spille det. I tillegg til at jeg får høre Spiriti igjen, det blir kanonbra :)

Det som bl.a er anderledes fra NM og DM er at plikt- og selvvalg spilles på samme dag, og det betyr at det blir en lang dag. Siste korps går av scenen kl 19.30. Så etter at 1 divisjon plikt var ferdig, fikk jeg litt tid til å gå rundt å kikke i lokalene. Jeg fikk kjøpt en cd av Göteborg Brass Band. Her er et opptak av NZ-mesterskapet i 2005. Jeg har lenge savnet et opptak av denne konkurransen, så jeg ble veldig glad for at det fantes. I tillegg spiller de verdens nydligste musikkstykke: In Perfect Peace (Kenneth Downie). Opptaket fra Wellington, 2005 blir som et slags minne fra musikkopplevelsen jeg fikk dele med Göteborg. Her spiller de St. Magnus som var pliktnummeret i NZ- mesterskapet. (Som selvvalgt spilte de Les Prelude, men den har jeg ingen opptak av). Jeg fikk et veldig spesielt forhold til Göteborg Brass Band. Bengt Eklund var en fantastisk person. Jeg kjente han ikke, men jeg fikk en utrolig følelse av samhørighet når jeg så Bengt Eklund på scenen sammen med Göteborg Brass Band i Glasgow 2004 og Wellington 2005. Han elsket sitt brass band, og det la jeg godt merke til, derfor vil jeg aldri glemme de flotte musikalse opplevelsene jeg fikk dele med Göteborg. En ting er sikkert: "Any good brass band has a kiwi in it" ble "proven wrong", da Göteborg vant NZ-mesterskapet i 2005.

I teatersalen fikk jeg med meg to 2 divisjonskorps. Svorgerslev Blæserne og Dania Brass Band. Her spilles først et pliktnummer så et selvvalgt. Pliktnummeret var et stykke av Dan Price. Det var fryktelig kjedelig, så det holdt med to korps. 2 divisjon brass band spiller i Teatersalen, en sal som er laget for musikk, og som har mye bedre akustikk enn konsertsalen hvor 1 divisjon brass band holder til. Det er litt synd at 1 divisjonskorpsene må spille i en så dårlig sal som konsertsalen, det er en firkant, ligner mye på en alminnelig gymsal.

Før 1 divisjon selvvalgt fikk jeg også med meg to harmoniorkestre i 2 divisjon, ja tro det eller ei. Hovedgrunnen var at de skulle spille i samme sal som 1 divisjon brass, og jeg ønsket meg god plass, en annen grunn var at det ene korpset skulle spille Oregon, en gammel skolekorpsslager. Kl 18.10, litt over tiden, var det endelig duket for 1 divisjon brass band.

SELVVALGT

Nordvestjysk Brass Band





Nordvestjysk Brass hadde valgt å spille Dances and Alleluias. Et velkjent stykke av Philip Sparke. Flott start. Fin bariton og euph i starten. Fine solistiske melodiinnslag. Tøff eb-kornett. Jeg bemerker en veldig god dynamikk i stykket. Det ser ut som trombonene har noen spesielle muter (evt. noen nye muter), det låter i alle fall tøft i trombonene. Flott baritonsolo i 3. sats. Fin prestasjon dette. Mangler dog litt på balanse og klang.

Concord Brass Band





Concord brass band skal igjen spille Music of the spheres. På en måte håpet jeg at det var de som ville spille den (det står jo i programbladet hvilke stykker som spilles, men ikke hvem som spiller dem), for da visste jeg at jeg ville få et stykke spilt av ypperste kvalitet. Denne kan de spille (de spilte den i EM). Nydelig solohorn i starten. For et trøkk i starten, oj oj oj, dette er bra, og hvor kjekt det er å høre på. WOW! Tvers igjennom imponerende spilt av Concord. Balansen er helt i topp. Knallgode solistinnslag i solokornett og ebkornett, og ikke minst en fanstastisk euph-klang. Den noe harde klangen i ff er i dag det eneste jeg har å utsette på korpset, men når det er sagt, er fremgangen enorm i forhold til hva den var i 2008. Hvis concord jobber med klangen til EM, tror jeg de har gode sjanser for å nå langt opp på resultatlisten. For en forrykende konsert. Concord er klar for Sveits.

Lyngby-Taarbæk Brass Band





Lyngby-Taarbæk velger i dag å spille Rococco Variation av Edward Gregson. Jeg har på en måte fortrengt dette stykket. Jeg var ikke helt begeistret for det i NM. Det er litt kjedelig, har lite å by på. Men når det er sagt, så er jo stykket velkjent, og jeg kjenner jo mye igjen fra NM. Generelt gjennomfører Lyngby-Taarbæk greit, men det er dog noe upresist i de rolige partier. Klangen er ikke helt på topp. I sluttpartiet spiller kornettene godt, et pluss til repianokornett som trør til på slutten, veldig tøft dette. Ikke helt i øverste klasse i dag.

Århus Brass Band





Århus brass band spiller Harrisons Dream. Århus fortsetter fremgangen fra pliktnummeret, og spiller et imponerende stykke musikk. Dog litt snusk i starten i tuba. Knallgode tromboner. Kornettene spiller godt, spesielt er det en særdeles god eb-kornett. Fin baritonsolo. Klangen har de fremdeles noe å jobbe med, den er hard, men musikalsk er de kommet på et høyere nivå. Repiano-kornett imponerer med en flott trille i slutten. Siste akkord starter i pp og bygger seg opp til ff eller fff. Denne er flott. For en flott slutt på et flott stykke musikk. Århus er det korpset som har hatt mest fremgang fra i fjor. De er så gode de er faretruende nær Lyngby-Taarbæk i dag.

TIPP

1. Concord Brass Band
2. Lyngby-Taarbæk Brass Band
3. Århus Brass Band
4. Nordvestjysk Brass Band

RESULTAT


1. Concord Brass Band, (Music of the Spheres) (92/95) = 93,5p
2. Lyngby-Taarbæk Brass Band (Rococco Variations) (90/90) = 90p
3. Århus Brass Band (Harrisons Dream) (86,7/93,3) = 90p
4. Nordvestjysk Brass Band (Dances & Alleluias) (81,3/88,3) = 84,8p

mandag 3. mai 2010

EM 2010



For en flott helg. Dette har vært begivenhetsrikt. Det har vært en stor opplevelse, og korpsene har mer enn noen gang, hatt et eksepsjonelt høyt nivå. Jeg har både hørt Championship-seksjonen og B-seksjonen. Årets EM ble holdt i Linz, Østerrike. Dette er en by jeg kjenner godt fra før, det er faktisk tredje gang jeg besøker byen. Som i fjor, tok jeg toget ned i år også, det finnes ikke noe mer hyggelig enn togturen nedover. Du går i seng med tyskergrensen og våkner neste dag i München. Veldig praktisk. Da jeg ankom Linz var det strålende sol og rundt 25 grader. Allerede utenfor Hauptbahnhof fikk jeg øye på EM-musikanter. Rett forbi meg spaserte truseløse musikanter på vei til oppvarming kanskje ? Det  var nemlig Bon Acord og sine kilter, veldig flotte uniformer forresten:) Jeg var heldig og fikk sjekket inn allerede kl. 13. Etter litt shopping og sushi, ankom jeg Brücknerhaus ca kl. 16. Det første jeg så var turkiskledde musikanter og jeg forsto med en gang at det nok var nederlandske Waldsang som skulle starte showet. Allerede litt over 16 satte jeg meg godt tilrette på rad 8, og fikk min favorittplass. Det var ikke bare meg som satt der, det er tydeligvis andre også som setter pris på musikk fra orkesterplass :)

Spiriti heter årets pliktnummer. Det er skrevet av Thomas Doss (som jo også skrev pliktnummeret til NM 2010). Det er skrevet som en slags hyllest til Bruckner, og en koral i slutten av hans 5 symfoni er brukt i hans verk, samt Bachs koral: Für deinen Tron tret' ich hiermit. Bach var blant annet en av Bruckner store beundrere. Spiriti er nok noe mer melodiøs enn Sketches from Nowhere, ettersom en hymne står sentralt i stykket. Personlig, er jeg mer tilhenger av Sketches from Nowhere, som faktisk har blitt et av mine favorittstykker. Men Spiriti er abosolutt et stykke som jeg også ønsker å høre igjen av andre korps. Det er ikke tvil om at Thomas Doss er en svært habil komponist. Nå håper jeg det blir mulig å høre stykket igjen på P2 eller Listen to the bands snart :)

4barsrest har jo også kommentert hele EM, og jeg legger ved et par kommentarer fra dem underveis. De har simpelthen sånn en herlig humor de engelskmenn :)

PLIKT

Brass Band de Waldsang


Waldsang starter hele konkurransen. Faktisk litt småsurt i starten  i kornettene, men flott klang i eb-kornett, selv om han bommer litt på solidelen. Er litt ubalansert på slutten, løpene kommer ikke igjennom. Kunne vært en større ff. Men jazzdelen takler de fint.

4barsrest: "Religiously inspired sop does well but them like a vicar in a sex shop - he gets a bit flustered when faced with the blues".

Bon Acord Silver Band



Bon Acord spiller også med litt småsure kornetter i starten, men eller med mange fine detaljer i startdelen. Fjerdedelsmarkatoer kommer fint frem. Selv om jazzdelen skal være heavy, så synes jeg det blir for tungt. Fint før 80, men savner mer eb-kornett som kommer inn her. Litt skødd i solo. Heller ikke løpene på slutten i eb-kornett, flugelhorn, solo horn og euph kommer igjennom. Ellers mangler det litt på klang.

Eikanger-Bjørsvik Musikklag



Eikanger. Yes yes yes !!! Flott start. Krystallklare detaljer. Fantastisk eb-kornettsolo, og han kommer igjennom på alle løp som jeg har savnet hos de første korpsene. Trombonene: ja de spiller helt suverent. Balansen er flott. Savnet kanskje noe på klangen, eller kan det være salen? I takt 106 er det full stopp etter sfz, det skal i følge partituret være en åttendedels pause. Dette fungerer dog utmerket, og mye bedre enn det som faktisk står i partituret. Takt 24: Her spiller 2nd og 3rd kornettene veldig godt, og barytonsoloen er nydelig. Flott levert dette, holder det til topps ?

4 barsrest: "It's as big as Arnold Schwarzenegger's bicep in places and so detailed, but why the big break before we enter the religioso La-La Land".

Valaisia Brass Band



Her var det mye bra. Flott start, med fine detaljer. Takt 24: Flotte 2nd og 3rd kornetter. Nydelig pp i horn, baryton, euph og tuba i takt 102. De er til nå det korpset som spiller best i ff. Flott klang! Trombonene spiller også veldig bra, men kan ikke slå Grethes gjeng i Eikanger. Eb-cornett er helt suveren. Jazzbiten takler de dog ikke, dette blir for firkantet, savner også mer baryton i dens solo. Muligens nær Eikanger dette.

Brass Band Nord Pas-de-Calais



De starter litt ubalansert. De som spiller 7-oler kommer for svakt inn, det er mp. Det er kanskje en tolkning eller en effekt, men synes ikke det fungerer så bra, synes det er flottere når 7-olene kommer tydelig fram. Jeg kan ikke høre bakrekken i takt 24, og jeg savner tydelige firedeler med markato fra takt 69. Mot slutten er det også ubalansert, hører kun kornetter. Trombonene kunne gitt mer. Eb-kornett spiller dog veldig bra. Flott klang!

Cory Band




"The Cory Sound" -det er noe helt spesielt, og Cory er hovedgrunnen til at jeg i dag sitter der hvor jeg sitter. Det er de som har gitt med de beste musikalske opplevelser, og jeg må nok innrømme at de er mitt favorittband. Jeg elsker klangen til Cory, og jeg har aldri noensinne hørt en flottere pp-klang enn det Cory kan på en god dag. Vel vel. I dag var ingen unntak fra lyden jeg er vant med å høre fra trubadurene fra Wales. Jeg får gåsehud, så flott er det. Dette er så vakkert. Starter rolig, 7-olene synes jeg kunne kommet litt mer frem, da det jo er mp. Kjempebra trombone, detaljene kommer tydelig frem. Takt 24 er veldig bra. Nydelig pp i horn, baryton, euph, og tuba fra 102, helt fløyelsmykt, akkurat som jeg kjenner Cory, og for en fin ff-klang. Oj, oj oj, jeg er imponert! Takt 227 er første gang jeg hører basstrombonen klinge igjennom korpset, dette er en flott detalj. Effekten før 186 skinner igjennom. Jeg vet ikke helt hva det er Cory gjør her, men oppbygningen til Grave Religioso er fortryllende. Jeg savner eb-kornett i 244 i løpet. Eb-kornettsoloen var dog fantastisk, og han er den første som treffer den høye h-en. Jazzdelen kunne vært noe mer laid back. Cantabile i kornetter er helt fantastisk spilt. Effekten med fjerdedeler med markato som går i gjennom flere instrumentgrupper fra 69, spiller Cory helt suverent. De har lagt til tenuto i tillegg til markato og dette er en fantastisk flott musikalsk opplevelse. Fungerer utmerket. Tøft slagverk fra 285. Fantastisk slutt, Cory har den absolutt flotteste ff-klangen av alle korps her i dag. Dette var verdens klasse, jeg tror ikke noen kan slå dette, for dette var vakkert. For en fremførelse, Takk Cory.


4barsrest: "Neat gypsy interlude is followed by an Arabic Blues - the rocking Ayatollahs before it then returns to the surreal realms of the semi religious experience"

Black Dyke Band



To mestere etter hverandre, dette kan bli interessant :) Black Dyke starter fint. Fin mp. Litt skødd i euphonium, føles ut som han nesten kommer ut av takt, De spiller nydelig pp, ellers spiller euph flott. "The blues feeling" fra takt 234 spilles fantastisk av Black Dyke, er det korpset som takler denne delen best, spesielt flugelhorn. Ellers mangler det en del detaljer som Cory hadde med. Fjerdedelene med markato er ikke så tydelige som i Cory, en effekt som jeg synes er et viktig musikalsk uttrykk i stykket. Eb-kornettten spiller super godt, når dog h-en på hengende håret. Ellers spiller Black Dyke takt 304 veldig bra. Super balanse. Men alt i alt har Cory mer klang enn Black Dyke, og jeg er ikke helt trollbundet etter denne fremførelsen. Jeg hadde nok forventet litt mer av Black Dyke.  


4barsrest: "Sweet little baby Moses - this was so damn good"

Brass Band Buizingen



Fin start. Fin mp. Takt 31 blir dog alt for kraftig, spesielt fordi Buizingen sliter med hard klang. 69 spilles dog godt. Og også veldig godt spilt i takt 78, som bygger opp til Grave Religioso. Takt 227 er bra spilt i basstrombone, det andre korps som får med seg denne lille detaljen. Jeg savner mer slagverk i takt 265. Generelt har Buizingen en hard klang som ødelegger mye for opplevelsen.

Brass Band Oberösterreich




Eksentrisk- en helt ny tolkning av Spiriti. Fin start. Takt 31 er stor og massiv, og litt hard klang, men alt i alt veldig bra spilt dette. Flott fra takt 26, fin 2nd bariton fra takt 28. Flott flugelhorn fra takt 39. Savner barytonlyd fra takt 48. Fra takt 178: for lite oppbygning til Grave Religioso. Flott eb-kornett! Savner også her, mer slagverk i takt 265. Overspill i slutten av kornetter. Eb-kornett og repianokornett gir full gass. Det låter knalltøft, men det er en hymne, og det spørs om det faller i smak hos dommerne. Fin oppbygning til blues-del - også i flugelhorn. Fin jazzdel. Minuset er hard klang, men ellers en spennende tolkning av dette stykket, veldig underholdene, det må i alle fall sies. Det ga meg som publikum en ny opplevelse av stykket, men spørsmålet er om det faller i smak hos dommerene, det er jeg litt usikker på.


4barsrest: -"Oh you dirty, sleazy lads and lasses in the blues - magic stuff."
                "The detail and excitement that is generated dislocates the vertebrae".

Concord Brass Band




Så var det danskenes tur. Nå krysser jeg fingrene, det hadde vært kjekt med et dansk band i toppen :) Concord brass starter fint. Fin styrke på 7-olene. Takt 10-19 spilles veldig fint. Gode intonasjoner hos alle musikanter. Mykt og fint. Takt 31 spilles flott. Dårlig balanse fra takt 51, savner mer horn, tromboner og euph i forhold til kornetter, som blir for kraftige. I takt 102 er det for sterk pp, det er ingen forskjell fra takt 107 hvor det er mp. Bra balanse i takt 133. Savner litt mer syngende stil i Cantabile. Takt 191 fungerer ikke helt i kornetter og horn. Nydelig eb-kornett. Takt 234 spilles fint. Ellers litt for hard klang generelt, men godt gjennomført dette. 

TIPP

1. Cory
2. Valaisia
3. Eikanger
4. Black Dyke
5. Oberösterreich
6. Bon Acord
7. Concord
8. Nord Pas-de-Calais
9. Buizingen
10. Waldsang

RESULTAT

1. Cory 98p 
2. Eikanger 97p
3. Oberösterreich 96p
4. Buizingen 95p
5. Black Dyke 94p
6. Valaisia 93p
7. Waldsang 91p
8. Nord Pas-de-Calais 90p
9. Concord 88p
10. Bon Acord 86p

Før selvvalgt i dag har jeg også fått med meg B-section. Nivået her har bare økt de siste årene, og det er virkelig verdt et besøk i konsertsalen. Jeg fikk med meg alle korps minus det finske. Jeg fikk med meg noen flotte musikalse opplevelser av blant annet Trittico, Music for Battle Creek og Extreme Makeover. Noen av korpsene her kan helt klart konkurrere i A-section. Jeg overhørte noen fra det svenske korpset som satt ved siden av meg, som sa at det tyske brass bandet hadde fått tilbud om å stille i A-section, men hadde avstått.

SELVVALGT

Bon Acord Silver Band



Bon Acord spiller St. Magnus. Her er det noe upresist i starten. Men korpset har en fin klang, fin balanse. Siste akkord i den svake delen er nydelig. Kjempegod euph. Tromboner spiller flott i slutten hvor de kommer tydelig inn med sine trioler. Massiv siste akkord. Veldig bra dette.

Eikanger-Bjørsvik Musikklag




Eikanger spiller Concerto Grosso. Et godt valg, da Prof. King jo er godt kjent med stykket, som Yorkshire tidligere har spilt og vunnet med. I 2003 tror jeg det var. Wow, dette var bra. Tvers igjennom spill i verdensklasse. Eb-tuba solo var noe av det beste jeg har hørt. Flugelhornsolo var helt suveren. WOW!!! Og trombonegruppen spiller som alltid like fantastisk. Meget bra musikkopplevelse dette.


4barsrest: "Lordy Lord – we are in high octane territory here."

Brass Band Oberösterreich




Oberösterreich spiller From Ancient Times. Elsker dette stykke, og har gledet meg masse til å høre det igjen, og jeg har pakket fram partituret for anledningen :) De startet litt forsiktig. Masse hornlyd fra takt 144, de spiller fff, men fy søren hvor det låter bra!! Takt 289 funker ikke, det hele blir utydelig. Det er altså to åttendedeler med bindebue opp til to åttendeler, en oktav over. Det spilles i kornetter. De taklet heller ikke denne delen i fjor, det var det kun Cory og Eikanger som gjorde, men de burde ha mestret det i år synes jeg. Kjempestilig eb-kornett på slutten som kommer igjennom hele korpset på løpene. Dette er tøft, og det er underholdene. Holder ikke helt til topp, men publikum liker det svært godt :)


4barsrest: "Sop is a mentalist – absolutely bonkers stunning."
               "Finale is something else – as is the sop! The lad isn’t human…"
               "Oh my giddy aunt – the close takes the roof off. What an ending"


Brass Band Nord Pas-de-Calais




Nord Pas-de-Calais spiller Harmony Music. Litt upresist i de rolige deler, men veldig flott klang i korpset. Spiller supergodt i ff, en fryd å høre på. Det er første gang jeg ser en som spiller med venstre hånd, men det gjør faktisk solohornet, hvordan får han det til? Kjempekul basstrombone som kommer igjennom i det kraftige partiet. Bra tromboner generelt. Veldig bra spilt.

Cory Band




Cory spiller A tale as yet untold. Nytt stykke fra Philip Sparkes. Litt intonasjonsproblemer i de helt rolige partier. Flott klang, konkurransens beste. De spiller tvers igjennom bra, men holder det? Bra trøkk på slutten. Flott euph og solohorn. 

Valaisia Brass Band




Valaisia spiller Vienna Nights. Veldig mye intonasjonsproblemer i svake partier. Tøft med kornetter som vender seg ut til publikum i sterke partier. Det låter røft i ff, men synes franskmennene har hakket bedre klang i dag. Nydelig kornettsolo og euphsoloer.

Black Dyke Band




Black Dyke spiller også et nytt stykke, Red Priest. Utifra det som Frank Renton sa, er the Red Priest Vivaldi, han ble visstnok kalt Preto Rosso (Red Priest) fordi han hadde langt rødt hår. Som du sikkert skjønner, er det en del Vivaldi i dette stykket. Jepp, her har vi vinneren. En sterk forbedring fra i går. Åpningen var fantastisk, for en KLANG! Jeg får gåsehud. FLOTT! Nydelig rolig del med solo i horn, flugel, euph og kornett. Richard Marshall spiller med fløyelsmyk klang. Flott. Alexandra imponerer også på flugelhorn, like fløyelsmykt. Her er det bare å lukke øynene. Og for en slutt. Dette er dagens vinner, uten tvil. I tillegg et veldig flott stykke, som jeg håper, og tror blir spilt flere ganger.


4barsrest: "A complete playful change of style playful like a brass version of one of those 1970’s King Singers boppy songs"

Brassband DeWaldsang




Waldsang spiller Journey to the Centre of the Earth. For første gang får jeg vondt i ørene denne helga. Jo, jeg sitter på rad 6, men hvis et korps behersker ff, spiller de med stor åpen klang, og det gjør bare godt for ørene, men Waldsang har en veldig tynn, spinkel klang i ff.  Det blir rett og slett for sterkt med for hard klang. Jeg synes at Waldsang heller bør begrense sin ff til en sterk forte, når de ikke har en åpnere klang. Trommene spilte fantastisk dog. En ny detalj som jeg ikke har fått med meg hittil, der hvor trommene kommer inn. Kjempebra!

Concord Brass Band




Concord Brass Band spiller Music of the Spheres, en velkjent klassiker som er en av mine store favoritter. For en overraskelse. Her spiller Concord noe av det beste de noengang har spilt (som jeg har hørt). Solohorn åpner med en fantastisk startsolo. De sterke stedene sitter godt. Mange detaljer kommer frem. Solokornetter spiller supergodt, balansen innenfor kornettgruppen på dette sterke partiet, er veldig bra. Klangen til Concord er ikke til å kjenne igjen fra 2008 (første gang jeg hørte Concord), den er veldig forbedret. Det er en fryd å høre dem spille ff. Euphene bemerker seg også, nydelig klang. Savner dog mer tromboner på slutten. Synes det er flottest når trombonene skjærer igjennom kornettene på sluttpartiet her. Bra horn på slutten, hører dem tydelig. Takk for en god musikkopplevelse :)

Brass Band Buizingen



Buizingen spiller Earthrise, også et helt nytt stykke. For et flott stykke. Fullt fres fra start. Mye bedre spilt i dag enn i går. Rolig midtdel med solo i euph, trombone, og to kornetter. Siste del er igjen energisk. Mye lyd, akkurat som jeg liker det :)

For en flott dag. Ti forskjellige musikkopplevelser som hver for seg er enestående. Jeg er imponert. Nivået er høyt, det blir en vanskelig oppgave for dommerne. Jeg er bare virkelig lei meg for at det hele nå er over. Det er lenge til neste år :( Det som er ekstra flott, er at jeg får lov til å høre Cory igjen neste år, uansett om de vinner Regionals eller ikke.

TIPP 

1. Black Dyke
2. Eikanger
3. Cory
4. Bon Acord
5. Concord
6. Buizingen
7. Nord Pas-de-Calais
8. Oberösterreich
9. Valais
10. Waldsang

RESULTAT

1. Cory 98 p
2. Eikanger 97p
3. Black Dyke 96p
4. Oberösterreich 95p
5. Buizingen 94p
6. Waldsang 92 p
7. Valaisia 91p
8. Bon Acord 90 p
9. Concord 89p
10. Nord pas-deCalais 88p

ENDELIG RESULTAT

1. Cory
2. Eikanger
3. Oberösterreich
4. Black Dyke
5. Buizingen
6. Valaisia
7. Waldsang
8. Nord-pas-de-Calais
9. Concord
10. Bon Acord  


  

søndag 7. februar 2010

NM 2010



Så var NM over for denne gang. For en begivenhetsrik helg. Jeg har fått med meg så mange korps, i nesten alle divisjoner. Nivået i eliten i år har vært eksepsjonelt høyt. Det har nesten vært umulig å skilne korpsene. Forskjellen mellom topp og bunnkorps er nesten utvisket. Det må ha vært en svær oppgave for dommerne.

I tillegg til elitekorps har jeg som sagt også fått anledning til å høre korps i andre divisjoner. Blant annet startet jeg med å høre Musikkorpset Gjallarhorn fremførelse av Labour and Love. Jeg kan nesten ikke tenke meg et mer spilt stykke enn Labour and Love, det første originalskrevde brass band stykke skrevet allerede i 1913 som pliktnummer til Storbritannias nasjonale mesterskap . Når jeg hører stykke får jeg assosiasjoner med den urengelske brass band-tradisjonen. I tillegg fikk jeg med meg Haukås Musikklag som spilte Trittico, samt Ørskog Brass som spilte Essence of Time og vant divisjonen. Stangaland Brass spilte Quintessence, et av mine favorittstykker.

I 4. divisjon var jeg nødt til å få med meg mitt gamle brass band, Musikkorpset Heimdal. De spilte The Dark Side of the Moon i år, av Paul Lovatt-Cooper. PLC har blitt en av mine absolutte favorittkomponister i den senere tid, og stykket har hurtig blitt et av mine favorittstykker. Jeg synes også Heimdal spilte hamrende godt i år. Det var så kraftfullt og full av entusiasme at jeg syntes de kanskje hadde en sjanse å vinne, men dengang ei. Nå vel, de spilte i hvertfall godt, og publikum nøt å høre på, og det er faktisk det viktigste.

I 1 divisjon fikk jeg med meg Sørum Musikklag som spilte Harrisons Dream. Det jeg egentlig kom for å høre var blant annet Jaren Hornmusikkforening som spilte The Promised Land. Stykket ble jeg introdusert for i DM 2009 hvor Lyngby-Taarbæk spilte stykket, og det falt i smak med det samme. Jeg synes de spilte veldig bra. Like etterpå spilte Sandefjord Brass Symposium og da var det ikke noen tvil, de vinner 1 divisjon. De spilte en fantastisk versjon av Eden, også et av mine favorittstykker. Dette var elitedivisjonsnivå. Jeg ble også nødt til å få med meg Askøy Brass Band som spilte Blitz, som også er et stykke jeg har som favoritt. Kl 13 satt Kopervik på scenen. De spilte Journey into Freedom. Jeg synes de spilte bra, og det var veldig kjekt å høre på, og i tillegg er det et veldig publikumsvennlig stykke. Mye bra musikk her. Men når Alexander Brass Band spilte stykket etterpå, skjønte jeg at det var noen poeng mellom disse korpsene. Alexander spilte svært godt, og de hadde en fantastisk kornettrekke. Jeg har sjelden hørt en så imponerende kornettrekke, de spilte fletta av publikum, det var rått.

PLIKTNUMMER

I år var det Thomas Doss' sin komposisjon,Sketches from Nowhere, som er inspirert av verdens begynnelse og menneskehetens utvikling. Et stykke som også har vært brukt i Nederland og Sveits som pliktnummer. I EM har også Thomas Doss komponert pliktnummeret, men da med komposisjonen Spiriti. Thomas Doss er forøvrig fra Linz i Østerrike. Dessverre var det ikke mulig å kjøpe partitur til stykket, så jeg kjenner ikke stykkets deler så godt, men man kan ane et tema fra midtøsten. Jeg fikk assosiasjoner med Firestorm når jeg hørte det først. Ellers er det nok litt anderledes enn hva vi er vant med fra Sparke, Wilby og Graham. Det er hva jeg kaller samtidsmusikk. Hører man stykket kun en gang, kan det nok virke rotete for noen, også for meg, men hvis man blir ved med å bli kjent med stykket, finner man ut at stykket faktisk er veldig flott. Som jeg har sagt før, kan et brass band spille hva som helst, brass band klang er bare rått uansett.

Oslo Brass
Oslo Brass hadde gleden av å åpne elitedivisjonens første tolkning av Sketches from Nowhere. Små intonasjonsproblemer i starten. Jeg synes også det kunne vært litt mer guff i ff-partier. Ellers spiller de med god klang og god balanse. Veldig bra prestasjon.

Sola Brass
Flott og presis åpning. Litt hardere klang i forhold til Oslo Brass. Det er et parti ca 2/4 inn i stykket, hvor korpest spiller noen fantastiske harmonier. Disse harmoniene kom ikke like godt frem når Sola spilte dem. Det manglet litt på balansen.

Oslofjord Brass
Fin åpning. Veldig presist. Nydelig eb-kornett og solohorn. I tillegg har de noen veldig gode tromboner. Som ved Sola er harmonipartiet ubalansert. Slutten er kraftfull og flott.

Molde Brass

Små intonasjonsproblemer i starten. Upresist i baryton/euph. Veldig har klang generelt i korpset. Detaljer forsvinner. Men de har en veldig god eb-kornett og flugelhorn.

Stavanger Brass

Herliga London! Et helt nytt stykke åpenbarer seg for meg. Flott balanse, helt i verdensklasse. Her lages det musikk, de har fått fram noen flotte detaljer i stykket. 2nd og 3rd kornetter spiller for full hals i ff-partiet. Dette låter bra. Dessuten kommer trombonene mer fram. Trommene spiller også helt rått, mye rytme her. Detta va gildt. Klang: FANTASTICO. BRAVO!!!!!!!Det eneste som ødela litt for mitt favoritt band var min nye nabo som slapp en fis hver 2. minutt, som luktet noe så innmari. Men, men.

Krohnengen Brass Band

Intonasjonsproblemer i startpartiene. Flott flugelhornklang. Fin klang i korpset generelt, men mangler litt på detaljer eller mer musikk ut av stykket.

Ila brass band

Intonasjonsproblemer i starten. For hard klang gjennom hele stykket. Ingen detaljer kommer frem.

Tertnes Brass
Overraskende. Litt tam start, men tar seg opp igjen. Spiller med veldig forbedret klang, detaljert og balansert. En meget bra prestasjon, blant de tre beste til nå.

Eikanger Bjørsvik Musikklag


Flott start. Nydelig klang. De lager mye musikk ut av stykket. Flott i kornetter, de spiller for full hals, og det låter SÅÅÅÅ bra. En utrolig intensitet i slutten av stykket, for en energi. Hvor kommer den fra? Dette var en meget god prestasjon. Muligvis hakket foran Stavanger, men tett på. Jeg er spent på å høre hvordan denne låten høres ut med hjelp fra David King. Men når Nick Childs får det til å låte sååå bra, hva med Black Dyke ? De blir en stor utfordrer for Eikanger i EM.

Manger Musikklag

Nydelig start. Fra Manger vet man aldri helt hva man venter seg. Men dette er bra, her lager de mye musikk, og for en intensitet på slutten. Dette er som å se Bjørn Dæhli løpe stafett. Intensiteten holder helt til mål. Dette er bra! Tett på, jeg tipper rett under Stavanger.

TIPP:

1. Eikanger
2. Stavanger
3. Manger
4. Tertnes
5. Krohnengen
6. Oslo
7. Sola
8. Oslofjord
9. Ila
10. Molde

RESULTAT:

1. Eikanger 98 p
2. Manger 95 p
3. Ila 94 p
4. Krohnengen 93 p
5. Oslofjord 92 p
6. Molde 91 p
7. Stavanger 90 p
8. Sola 88 p
9. Tertnes 87 p
10. Oslo 86 p

SELVVALGT

Eikanger-Bjørsvik Musikklag

Eikanger spilte Titan's Progress i år. Et stykke jeg ikke har noe særlig forhold til, men Eikanger spilte stykket med stor musikalitet, det var flott å høre. Dessverre satt jeg ganske langt bak i salen når jeg hørte Eikanger fordi jeg hørte på Heimdal like før, og ikke rakk inn i salen i tide til å få en god plass. Salen er som regel alltid full når Eikanger spiller. På grunn av plassering i salen, kunne jeg ikke høre alle detaljer, men det var ingen tvil om at dette var en særdeles god fremførelse.

Ila Brass Band

Ila Brass spilte The Trumpet of Angels. Det er et stykke jeg husker Eikanger spilte for noen år tilbake. Ikke et stykke som har gitt meg et nevneverdig inntrykk. Men Ila-englene spiller godt. Virkelig flott trompetklang. Det er litt smårusk i de rolige partiene, men jeg synes det er en klar opptur fra gårsdagens pliktnummer. Trombonene spiller flott på slutten, det låter rått.

Sola Brass
Sola Brass spiller Music of the Spheres, et kanonstykke spør du meg. De starter en med en fantastisk åpning av solohorn, hun spiller i verdensklasse. Det er noen gode gruppeprestasjoner, som f.eks i tubagruppen og trombonegruppen. Horn spiller supergodt i ff. Selmer har fremhevet hornene i stykket, så de gir full gass i ff. Jeg synes det låter rått, men jeg kan nok tenke meg at det nok er «over the top» for noen, og at det nok ikke faller i god jord hos alle. Sola har også fått en flott klang, såkalt eliteklang vil jeg si. En bra gjennomføelse, med litt rusk i de rolige partier og i eb-kornett.

Tertnes Brass
Tertnes Brass spiller Prague. Veldig bra klang her, jeg synes klangen til Tertnes er adskillig bedre i år enn i fjor. Men også her litt smårusk i rolige partier. Trombonene spiller dog rått. Bra dette!

Manger Musikklag

Manger Musikklag har valgt Dove Descending, også et av mine absolutte favorittstykker. Nytt i år er at de har med seg et orgel på scenen, dette har jeg aldri vært med til før. Sist gang jeg hørte Dove Descending var i DM med Århus Brass mener jeg det var. Den gang manglet det litt på musikaliteten. Med Manger derimot, var det en annen sak, de spilte fantastisk. Nydelig start i kornetter. Flott klang. Veldig gode tromboner og eb-kornetten til Manger er helt rå, en av de beste i eliten. Litt småskødd i 2 sats, mens 3. sats er en fryd å høre på. Dette var bra, og dessuten var det flott med orgel.

Oslo Brass
Oslo Brass spilte i år en ny versjon av Seid, Seid versjon B. Jeg har stor respekt for Torstein Aagaard-Nielsen som komponist, han har laget noen av mine absolutte favorittkomposisjoner for brass band. Men jeg er fremdeles ikke bergtatt av Seid, selv om min mottakelighet for samtidsmusikk er sterkt videreutviklet de senere år. Jeg tror nok heller det må være flere som spiller Seid, for jeg tror det er et stykke som trenger noe tid å bli kjent med. Jeg husker selv jeg ikke kunne fordra Extreme Makeover første gang jeg hørte det, mens det nå er et av mine favorittstykker. En annen ting er at det er forskjell på hvordan korpsene tolker stykkene. Et stykke kan spiller helt forskjellig av to ulike korps. Men i Oslos tolkning av Seid synes jeg det generelt er litt for mange småfeil her og der, i tillegg til at de til tider har litt hard klang. Oslo spilte bedre i går.

Molde Brass
Molde Brass spiller igjen en av mine absolutte favorittkomposisjoner, Brass Blot. Jeg har jo allerede hørt fasiten med Cory Band, og de er det vanskelig å leve opp til. Molde mister fremgangen noen steder, og det er faktisk litt småsurt her og der. Solokornettsolo er dog fantastisk, virkelig flott. I delen hvor hornene kommer inn spiller hornene veldig rytmisk, men jeg må si at jazztolkningen er den flotteste (hør Cory), og jeg synes det passer seg best med jazzrytme her, så jeg ble litt skuffet når Molde tolket det anderledes. Ellers synes jeg de spiller bra, det er en god gjennomførelse.

Stavanger Brass Band
Stavanger Brass Band spiller Masquerade. Et stykke jeg ikke har noe stort forhold til. Men på en god dag, kan Stavanger spille hva som helst, og det vil låte bra. Klangen til Stavanger tar kaka. Klang er jo litt smak og behag, men min favoritt er absolutt Stavanger. Og det var så godt å høre at Stavanger er tilbake i form, de får hårene til å reise seg når de spiller. Det er dog litt småfeil her og der, og jeg er redd det ikke holder til en 1.plass på selvvalgt, men jeg har et lite håp.

Oslofjord Brass
Oslofjord Brass spiller Sounds. Et stykke jeg nok har hørt et par ganger før, men som jeg ikke har bitt meg merke i. Men egentlig er det et godt stykke, skrevet i 1973 av John Golland. Golland døde like før det ble fremført, så han har dessverre aldri hørt det selv. Jeg synes Oslofjord spiller godt, jeg er nok ikke like lydhør nå, jeg begynner å bli trøtt, men alt i alt en god fremførelse.
Etter Oslofjord Brass hadde spilt tok jeg benene fatt, det hadde vært en lang dag, så jeg skippet å høre Krohnengen. De skulle spille Montreux Wind Dances, et stykke jeg aldri helt har lært å like heller, så da gikk jeg heller på hotellet og tok noen øl sammen med venner.

TIPP:

1. Stavanger
2. Eikanger
3. Manger
4. Oslofjord
5. Tertnes
6. Sola
7. Ila
8. Oslo
9. Molde

RESULTAT:

1. Manger 95 p
2. Stavanger 94 p
3. Krohnengen 93 p
4. Ila 92,5 p
5. Oslofjord 92 p
6. Eikanger 91 p
7. Molde 90 p
8. Sola 89 p
9. Oslo 88 p
10. Tertnes 87 p

ENDELIG RESULTAT:

1. Manger
2. Eikanger
3. Ila
4. Krohnengen
5. Oslofjord
6. Stavanger
7. Molde
8. Sola
9. Tertnes
10. Oslo

Jeg må si at jeg er litt skuffet over Stavangers plassering, og synes ikke det er riktig utifra det jeg hørte at de skulle komme på en 6.plass. I fjor synes jeg ikke de spilte så godt som de pleier, spesielt på Revelations, men i år hadde virkelig Stavanger hevet seg på et høyere nivå. Og som sagt er Stavangerklangen helt unik, men faktisk er det viktigste at jeg fikk en flott musikkopplevelse, og det er jo det som gjør at jeg bare MÅ dra til NM hvert år.