NEW ZEALAND BRASS BAND CHAMPIONSHIP
ONSDAG 23. MARS
Nå er mesterskapet allerede godt i gang. Jeg har vært til stede både onsdag, torsdag og fredag. Lørdag den 26. mars begynner selve brassband-konkurransen med marsjering og deretter pliktnummer
Det har vært noen begivenhetsrike dager så langt. Onsdag den 23. mars startet det hele med ensemble og solospill. Jeg fikk med meg åpen duett, og ensemble nivå A.
TORSDAG 24. MARS
Torsdag valgte jeg å få med meg Åpen Solo Euphonium og Åpen Solo Flugelhorn. Begge gruppene hadde pliktnummer. For euphene var det Euphony av Robert Redhead, for flugelhorn var det Anna Karenina. Begge stykkene var melodiøse og svært behagelige å høre på, men også meget krevende.
Nivået var svært høyt på begge instrumenter. Jeg fikk vel med meg 11 euph. Tom Brevik var dommer her, og jeg prøvde å gjette hvem som vant, og ja jeg fikk rett det samme med flugelhorn :). Her var Alan Morrison dommer. Denne gruppen besto av 7 flugelhorn (mange som trakk seg). Alan mente det var en svært vanskelig sang for flugelhorn. Spesielt fordi den gikk så høyt. Jeg tror sangen er skrevet generelt for B-instrumenter og ikke spesielt for flugel horn.
På kvelden var det duket for Champions of Champions, hvor vinnerne av alle instrumentgruppene skulle spille sammen. Jeg fikk ikke deltatt på denne konserten, men leste på 4barsrest, at Mason Elliott på flugelhorn vant den konkurransen.
Begynner å bli litt flink til å lytte etter så mange mesterskap :) Trives svært godt med å lytte, det gir nesten en rus å høre så gode korps. Gleder meg altså til pliktnummeret i morgen som er St. Magnus. Dette var også pliktnummeret under EM i Glasgow, så jeg er godt kjent med stykket og liker det svært godt. Noe av det beste og mest krevende som er skrevet for brassband.
FREDAG 25. MARS
Fredag den 25. mars var det 125-års jubileumskonsert. Ja, brassband-mesterskapet her nede er faktisk 125 år. Norge feiret vel 26 år i år om jeg ikke tar helt feil. Litt forskjell ja. Det var 5 korps som holdt konsert for å feire jubileet, blant annet Gøteborg Brass og ellers 4 NZ korps. I et av korpsene spilte Trevor Bremner prinicipal (New Plymoth Brass, B-grade band). Kanskje du Elisabeth kjenner han, bor visstnok i Australia nå. Han spilte Share my Joke, og det var en utrolig flott framføring. Han er herved min nye favoritt på kornett. Han hadde en slik myk og behagelig klang i instrumentet, NYDELIG! Han vant forresten Slow Melody konkurransen på onsdag, hvor han spilte Soliloqily eller noe sånt, av Phillip Sparke. Når det kommer til beste soloprestasjoner jeg har hørt i mitt korte liv, deler Trevor Bremner første plassen sammen med Peter Roberts Flowerdale (EM 2004).
LØRDAG 26. MARS
Da var pliknumrene unnagjort. Har hatt en helt fantastisk flott dag. I dag skinte sola og for første gang på noen dager. Jeg fikk med meg et par korps på marsjeringen i dag, men det holdt for meg, synes absolutt ikke noe om marsjering. Det hele var veldig militært. En tamburmajor som gikk foran å skreik, og når korpset sto i ro var det om å gjøre å heve beinet høyest (og trampe hardest). Men slik jeg forsto det, var dette en egen konkurranse i seg selv, og poengene ble ikke med videre i spillekonkurransen.
Kl. 12 lørdag 26. mars begynte B-grade pliktnummer. Det er litt merkelig for her i New Zealand bruker de kun en dommer. Tom Brevik alene med C og D grade bands, og Alan Morrison alene med B -og A grade bands.
Korpsene starter først med en selvvalgt hymne, det må alle spille før pliktnummeret. Pliktnummeret i 1. divisjon eller B-grade var The King of Elfland's Daughter av Rodney Newton. Ikke helt det store stykket etter min smak, mangler høydepunkter, men absolutt ikke dårlig heller. Jeg var ganske imponert over nivået, det kan vel sammenlignes med toppen av norsk 2. divisjon.
A-grade var jo det store jeg hadde ventet på. Det satte i gang kl. 16.30 og har vart helt til nå, ca kl. 23. 11 korps uten pause. Puhhh... Neida, det var kjempekjekt. St. Magnus er jeg enda ikke lei, det er et vanvittig bra stykke. Nivået i A-grade var også overraskende bra. De øverste korpsene kan fint sammenlignes med norsk elite. Det var allikevel en viss forskjell på de som virkelig var bra og de som ikke var det. Jeg hadde hørt fire middelmådige korps før Gøteborg Brass satte i gang med sin framførelse. Min nabo fikk tårer i øynene av hymnen, og bedre skulle det bli. Gøteborg spilte flettene av de første korpsene. Var virkelig flott. "Magic" var uttrykket jeg hørte flere Kiwier si etter at Gøteborg hadde spilt. Og de syntes at Gøteborg spilte så klart, man kunne høre alle detaljene, og det var sant, og også den store forskjellen fra de første korpsene vi hadde hørt. Brassbandklangen var også vesentlig forskjellig fra de første korpsene! Det var dessuten en fryd å se dirigenten til Gøteborg i aksjon, Bengt Eklund. For en glede han utstråler når han dirigerer, man kan tydelig se hvor stolt og glad han er i sitt brassband. Denne utstrålingen smitter over på publikum, han trekker musikken til et høyere nivå. Han ser virkelig elegant ut i sin pingvindress. Han er en opplevelse!
Etterpå kom Dalewool Auckland Brass og New Zealand Community Trust Woolston Brass som begge var hakk i hel med Gøteborg. Mulig de kan slå Gøteborg, men jeg holder en knapp på Gøteborg. Det blir spennende å få resultatene i morgen, søndag den 27. etter selvvalgt programmet. Det engelske korpset Co-op Yorkshire brass spilte også bra, mulig de klarer en 4.plass.
SØNDAG 27. MARS
And the winner is: Ja, seieren gikk ut av landet denne gangen, for det var nemlig Gøteborg Brass som gikk av med seieren i årets konkurranse. De fikk best poeng på hymne og pliktnummer, de ble nr. 3 på selvvalgt. Til sammen en solid førsteplass.
Nivået i dag var ikke like bra som i går. Det kan nok skyldes at korpsene har konsentrert seg om St.Magnus og neglisjert selvvalgtnummeret. Men allikevel, jeg hørte noen veldig bra fremførelser, og ikke minst noen kjempebra stykker musikk. Et av stykkene som jeg ikke har hørt på lenge var Paganini Variations som hele to korps spilte. "An all time favourite" for meg. Andre stykker var Blitz som også to korps spilte, et fyrverkeri av musikk spør du meg. Tøff låt! Jeg fikk også
høre en ny sang i dag, nemlig Les Preludes. Likte den med en gang jeg hørte den. Er utrolig gjennomsiktig da, så det skal være et godt korps som spiller den, om det skal låte bra. Gøteborg spilte bare til 3. plass med denne sangen, sannsynligvis fordi svakhetene skinner så godt igjennom i denne sangen. Men absolutt en god fremførelse.
Det var Dalewool Auckland Brass som tok seieren i selvvalgtdelen. De spilte en kjempebra fremførelse av Music of the Spheres. Liker spesielt godt denne sangen, har jo hørt den bedre med YBS, men Dalewool Auckland gjorde en kjempebra innsats.
Rekkefølgen ble til slutt (for de det interesserer :) ):
1. Gøteborg Brass, Sverige (Les Preludes) 435 p
2. New Zealand Community Trust Woolston Brass(Paganini Variations)430 p
3. Dalewool Auckland Brass (Music of the Spheres) 428 p
4. Brisbane Brass, Australia (The year of the Dragon) 426 p
5. United Co-op Yorkshire Brass, England(Harmony Music)425 p
6. St. Kilda Sentinel Brass (Tallis Variations) 423 p
7. Ascot Park Hotel Brass of Invercargil(Contest Music)421 p
8. The "Trusts" Waitakere Brass (Blitz) 420 p
9. Marlborough District Brass (Blitz) 412 p
10. South Brisbane Federal, Australia (Les Preludes) 411 p
11. Canterbury Foundation Brass (Paganini Variations) 408 p
Jeg vil gjerne ta med naboen min sitt utsagn under arrangementet, etter at jeg fortalte hvorfor jeg var her og ikke i Australia på mesterskapet der (ettersom min gode venninne som har studert og spilt i Waratah Brass i Australia anbefalte meg NZ-mesterskapet fremfor Australiamesterskapet i brassband). " Any good brass band has a Kiwi in it".
MANDAG 28. MARS
Siste dag av arrangementet. The Entertainment band of the Year. Her var det 4 band som var plukket ut. Co-op Yorkshire Brass og 3 NZ-korps. Dalewool Auckland gikk av med seieren, og det er fullt fortjent. De hadde en veldig underholdende konsert. Eb-bass-solisten tok helt av. Holdt på å le meg ihjel :) Ellers spilte Alexandra Kerwin (Waitakare Brass) B-kornett solo som Simon spesielt hadde skrevet for henne. Det var skikkelig bra! Alt i alt en kjempefin konsert og et kjempefint arrangement. Kiwiene fikser det de :)
ONSDAG 23. MARS
Nå er mesterskapet allerede godt i gang. Jeg har vært til stede både onsdag, torsdag og fredag. Lørdag den 26. mars begynner selve brassband-konkurransen med marsjering og deretter pliktnummer
Det har vært noen begivenhetsrike dager så langt. Onsdag den 23. mars startet det hele med ensemble og solospill. Jeg fikk med meg åpen duett, og ensemble nivå A.
TORSDAG 24. MARS
Torsdag valgte jeg å få med meg Åpen Solo Euphonium og Åpen Solo Flugelhorn. Begge gruppene hadde pliktnummer. For euphene var det Euphony av Robert Redhead, for flugelhorn var det Anna Karenina. Begge stykkene var melodiøse og svært behagelige å høre på, men også meget krevende.
Nivået var svært høyt på begge instrumenter. Jeg fikk vel med meg 11 euph. Tom Brevik var dommer her, og jeg prøvde å gjette hvem som vant, og ja jeg fikk rett det samme med flugelhorn :). Her var Alan Morrison dommer. Denne gruppen besto av 7 flugelhorn (mange som trakk seg). Alan mente det var en svært vanskelig sang for flugelhorn. Spesielt fordi den gikk så høyt. Jeg tror sangen er skrevet generelt for B-instrumenter og ikke spesielt for flugel horn.
På kvelden var det duket for Champions of Champions, hvor vinnerne av alle instrumentgruppene skulle spille sammen. Jeg fikk ikke deltatt på denne konserten, men leste på 4barsrest, at Mason Elliott på flugelhorn vant den konkurransen.
Begynner å bli litt flink til å lytte etter så mange mesterskap :) Trives svært godt med å lytte, det gir nesten en rus å høre så gode korps. Gleder meg altså til pliktnummeret i morgen som er St. Magnus. Dette var også pliktnummeret under EM i Glasgow, så jeg er godt kjent med stykket og liker det svært godt. Noe av det beste og mest krevende som er skrevet for brassband.
FREDAG 25. MARS
Fredag den 25. mars var det 125-års jubileumskonsert. Ja, brassband-mesterskapet her nede er faktisk 125 år. Norge feiret vel 26 år i år om jeg ikke tar helt feil. Litt forskjell ja. Det var 5 korps som holdt konsert for å feire jubileet, blant annet Gøteborg Brass og ellers 4 NZ korps. I et av korpsene spilte Trevor Bremner prinicipal (New Plymoth Brass, B-grade band). Kanskje du Elisabeth kjenner han, bor visstnok i Australia nå. Han spilte Share my Joke, og det var en utrolig flott framføring. Han er herved min nye favoritt på kornett. Han hadde en slik myk og behagelig klang i instrumentet, NYDELIG! Han vant forresten Slow Melody konkurransen på onsdag, hvor han spilte Soliloqily eller noe sånt, av Phillip Sparke. Når det kommer til beste soloprestasjoner jeg har hørt i mitt korte liv, deler Trevor Bremner første plassen sammen med Peter Roberts Flowerdale (EM 2004).
LØRDAG 26. MARS
Da var pliknumrene unnagjort. Har hatt en helt fantastisk flott dag. I dag skinte sola og for første gang på noen dager. Jeg fikk med meg et par korps på marsjeringen i dag, men det holdt for meg, synes absolutt ikke noe om marsjering. Det hele var veldig militært. En tamburmajor som gikk foran å skreik, og når korpset sto i ro var det om å gjøre å heve beinet høyest (og trampe hardest). Men slik jeg forsto det, var dette en egen konkurranse i seg selv, og poengene ble ikke med videre i spillekonkurransen.
Kl. 12 lørdag 26. mars begynte B-grade pliktnummer. Det er litt merkelig for her i New Zealand bruker de kun en dommer. Tom Brevik alene med C og D grade bands, og Alan Morrison alene med B -og A grade bands.
Korpsene starter først med en selvvalgt hymne, det må alle spille før pliktnummeret. Pliktnummeret i 1. divisjon eller B-grade var The King of Elfland's Daughter av Rodney Newton. Ikke helt det store stykket etter min smak, mangler høydepunkter, men absolutt ikke dårlig heller. Jeg var ganske imponert over nivået, det kan vel sammenlignes med toppen av norsk 2. divisjon.
A-grade var jo det store jeg hadde ventet på. Det satte i gang kl. 16.30 og har vart helt til nå, ca kl. 23. 11 korps uten pause. Puhhh... Neida, det var kjempekjekt. St. Magnus er jeg enda ikke lei, det er et vanvittig bra stykke. Nivået i A-grade var også overraskende bra. De øverste korpsene kan fint sammenlignes med norsk elite. Det var allikevel en viss forskjell på de som virkelig var bra og de som ikke var det. Jeg hadde hørt fire middelmådige korps før Gøteborg Brass satte i gang med sin framførelse. Min nabo fikk tårer i øynene av hymnen, og bedre skulle det bli. Gøteborg spilte flettene av de første korpsene. Var virkelig flott. "Magic" var uttrykket jeg hørte flere Kiwier si etter at Gøteborg hadde spilt. Og de syntes at Gøteborg spilte så klart, man kunne høre alle detaljene, og det var sant, og også den store forskjellen fra de første korpsene vi hadde hørt. Brassbandklangen var også vesentlig forskjellig fra de første korpsene! Det var dessuten en fryd å se dirigenten til Gøteborg i aksjon, Bengt Eklund. For en glede han utstråler når han dirigerer, man kan tydelig se hvor stolt og glad han er i sitt brassband. Denne utstrålingen smitter over på publikum, han trekker musikken til et høyere nivå. Han ser virkelig elegant ut i sin pingvindress. Han er en opplevelse!
Etterpå kom Dalewool Auckland Brass og New Zealand Community Trust Woolston Brass som begge var hakk i hel med Gøteborg. Mulig de kan slå Gøteborg, men jeg holder en knapp på Gøteborg. Det blir spennende å få resultatene i morgen, søndag den 27. etter selvvalgt programmet. Det engelske korpset Co-op Yorkshire brass spilte også bra, mulig de klarer en 4.plass.
SØNDAG 27. MARS
And the winner is: Ja, seieren gikk ut av landet denne gangen, for det var nemlig Gøteborg Brass som gikk av med seieren i årets konkurranse. De fikk best poeng på hymne og pliktnummer, de ble nr. 3 på selvvalgt. Til sammen en solid førsteplass.
Nivået i dag var ikke like bra som i går. Det kan nok skyldes at korpsene har konsentrert seg om St.Magnus og neglisjert selvvalgtnummeret. Men allikevel, jeg hørte noen veldig bra fremførelser, og ikke minst noen kjempebra stykker musikk. Et av stykkene som jeg ikke har hørt på lenge var Paganini Variations som hele to korps spilte. "An all time favourite" for meg. Andre stykker var Blitz som også to korps spilte, et fyrverkeri av musikk spør du meg. Tøff låt! Jeg fikk også
høre en ny sang i dag, nemlig Les Preludes. Likte den med en gang jeg hørte den. Er utrolig gjennomsiktig da, så det skal være et godt korps som spiller den, om det skal låte bra. Gøteborg spilte bare til 3. plass med denne sangen, sannsynligvis fordi svakhetene skinner så godt igjennom i denne sangen. Men absolutt en god fremførelse.
Det var Dalewool Auckland Brass som tok seieren i selvvalgtdelen. De spilte en kjempebra fremførelse av Music of the Spheres. Liker spesielt godt denne sangen, har jo hørt den bedre med YBS, men Dalewool Auckland gjorde en kjempebra innsats.
Rekkefølgen ble til slutt (for de det interesserer :) ):
1. Gøteborg Brass, Sverige (Les Preludes) 435 p
2. New Zealand Community Trust Woolston Brass(Paganini Variations)430 p
3. Dalewool Auckland Brass (Music of the Spheres) 428 p
4. Brisbane Brass, Australia (The year of the Dragon) 426 p
5. United Co-op Yorkshire Brass, England(Harmony Music)425 p
6. St. Kilda Sentinel Brass (Tallis Variations) 423 p
7. Ascot Park Hotel Brass of Invercargil(Contest Music)421 p
8. The "Trusts" Waitakere Brass (Blitz) 420 p
9. Marlborough District Brass (Blitz) 412 p
10. South Brisbane Federal, Australia (Les Preludes) 411 p
11. Canterbury Foundation Brass (Paganini Variations) 408 p
Jeg vil gjerne ta med naboen min sitt utsagn under arrangementet, etter at jeg fortalte hvorfor jeg var her og ikke i Australia på mesterskapet der (ettersom min gode venninne som har studert og spilt i Waratah Brass i Australia anbefalte meg NZ-mesterskapet fremfor Australiamesterskapet i brassband). " Any good brass band has a Kiwi in it".
MANDAG 28. MARS
Siste dag av arrangementet. The Entertainment band of the Year. Her var det 4 band som var plukket ut. Co-op Yorkshire Brass og 3 NZ-korps. Dalewool Auckland gikk av med seieren, og det er fullt fortjent. De hadde en veldig underholdende konsert. Eb-bass-solisten tok helt av. Holdt på å le meg ihjel :) Ellers spilte Alexandra Kerwin (Waitakare Brass) B-kornett solo som Simon spesielt hadde skrevet for henne. Det var skikkelig bra! Alt i alt en kjempefin konsert og et kjempefint arrangement. Kiwiene fikser det de :)
